Vi kjøper altfor mange klær

De siste tiårene har prisen på klær sunket dramatisk. I 2018 kjøpte norske husholdninger nesten dobbelt så mye klær som for tretti år siden – men til omtrent samme pris. Hver nordmann har i gjennomsnitt 359 klesplagg i skapet sitt! Og av alle klærne vi har i skapet, blir hvert femte plagg aldri eller svært sjeldent brukt.

Derfor kan vi kutte mye av forurensningen fra klesindustrien uten at det vil ha noe særlig stor innvirkning på livene våre. Det meste av det vi kjøper er nytt, vi kjøper i gjennomsnitt mindre enn ett brukt klesplagg i året. Vi vil derfor utfordre deg til å ha shoppestopp i ett år, og kjøpe brukte klær, leie eller låne når du trenger noe.

Rask mote er en miljøversting

Klesindustrien er blant de mest forurensende industriene i verden. Til sammen står klær og sko for 8 prosent av verdens CO₂-utslipp. Å lage de nye klærne våre krever et enormt forbruk av vann, energi, kjemikalier og beslaglegger store landområder som kunne blitt brukt til matproduksjon. Konvensjonell bomullsdyrking forbruker globalt omtrent 16,5 prosent av alle sprøytemidler. Moteindustrien alene produserer 20 prosent av verdens avfallsvann. I produksjonsland skylles giftige kjemikalier direkte ut i naturen, og ender opp i folks mat og drikkevann, for at vi skal kunne få kjøpe klær med kule farger og trykk.

Mesteparten av klærne vi går med er laget i Asia – og transportveien derfra og til Norge er lang. Dette er også en av grunnene til at klær er blitt billigere, fordi de blir laget av arbeidere som ikke nødvendigvis har levelønn eller trygge arbeidsforhold.

Produksjonen av klær går også gjennom en rekke prosesser som spinning, veving, sying, og videre til etterbehandling som farging, impregnering og bruk av flammehemmende preparater. Etterbehandling som trykk og farging innebærer høyt kjemikalieforbruk og helseutfordringer for arbeidere, og har et stort klima- og miljøfotavtrykk.

Mikroplast fra klær

Klær laget av plast, som polyester, polypropylen, polyamid (nylon) og akryl, bidrar til betydelig spredning av mikroplast, fordi fibre løsner når vi vasker dem. Tekstiler av plast utgjør nå mer enn 60 prosent av den globale tekstilproduksjonen og vokser raskt.

Denne miljøpåvirkningen ble identifisert relativt nylig. Estimater antyder at så mye som 20 til 35 prosent av all mikroplast i havet er fibre fra syntetiske klær. Globalt sett er søppelfyllinger en viktig kilde til spredning, fordi syntetiske tekstiler brytes ned til mikrofiber og spres til jord og vann.

Mikrofiber fra syntetiske klær ser ut til å ha større negativ påvirkning på miljøet enn annen mikroplast. De setter seg lettere fast inne i fordøyelsesorganene til organismer som fugler og fisker og blokkerer for opptak av føde, som igjen fører til redusert vekst eller død. Andre effekter er lavere energinivåer og vekst, og endringer i adferd og reproduksjon. Den store overflaten til mikrofibrene gir også mer plass for å absorbere miljøgifter. Ett enkelt fleece-plagg laget av polyester kan produsere mer enn 1900 mikrofibre per vask.

Naturfiber som bomull, ull og lin brytes lettere ned både i jord og i fordøyelsesorgan. Framtiden i våre hender anbefaler derfor tøy laget av naturfiber.

Kleskjedene og politikerne må ta et større ansvar

Det er behov for politiske tiltak som gir forbrukere kunnskap om miljøbelastningen fra klærne. Regjeringen må gjøre det enklere for oss å ta de mer miljøvennlige valgene. Framtiden i våre hender ønsker politiske virkemiddel som merking av klærne, både hvilke kjemikalier de inneholder og hvilke utslipp produksjonen har skapt. Vi ønsker miljøavgift på klær, momsfritak på reparasjon og utvidede garantiordninger for å få klærne våre til å vare lenger.

De viktigste kleskjedene kan gjøre for å bli mer miljøvennlige, er å produsere færre klær og sørge for at klærne som blir produsert er av god kvalitet og har lang levetid. Ved å erstatte bruken av syntetiske klær og andre syntetiske tekstiler med klær og tekstiler i naturmaterialer, er det mulig å redusere spredningen av mikroplast.

Slik kan du bidra til lavere klesforbruk:

• Se verdien i det du allerede har i skapet. Sett sammen nye antrekk og kombinasjoner
• Reparer, sy om og lapp når du kan, eller finn en lokal skredder kan ta jobben
• Reduser klesvaskingen og følg vaskeanvisningen på klærne dine, slik at de varer lenger
• Handle brukte klær i butikker eller på nett hos Fretex, Finn og Tise
• Lei klær - selskapsantrekk kan leies hos Fjong, og barnetøy hos Waior