Reparer tingene dine

Siden 1990 har vi i Norge fått økt kjøpekraft og doblet det gjennomsnittlige forbruket per person. Husholdningers forbruk av varer står for ca 13 prosent av de globale klimagassutslippene.

Produksjonen av klær, elektronikk og andre forbruksvarer krever et enormt forbruk av naturressurser, verdifulle mineraler, vann, energi og kjemikalier, og fører til utslipp av av klimagasser, mikroplast og miljøgifter. Dagens forretningsmodell som baserer seg på å selge flest mulig varer til lavest mulig pris, skaper overforbruk og lavkvalitetsvarer. Produkter lages ikke for å vare lenge, oppgraderes eller repareres enkelt. Det er ofte billigere å kjøpe nytt enn å reparere.

Vi står overfor store klima- og miljøproblemer, og kan ikke innrette samfunnet slik at det lønner seg å bruke og kaste, mens det er dyrt og vanskelig å ta vare på tingene vi har. Men du kan bidra til endring! Få en god følelse ved å reparere og ta vare på tingene dine.

Europatoppen i avfall

Økonomisk vekst bidrar til økt forbruk og mer avfall. Avfallsmengdene er rekordhøye i Norge, med 11,8 millioner tonn avfall i 2018. Bare siden 1995 har avfallsmengden i Norge økt med over 50 prosent.

Årlig kaster nordmenn 23 kilo tekstiler og 28,5 kilo elektronisk avfall hver. Mengden husholdningsavfall per nordmann var 739 kilo i 2018, mens gjennomsnittet for de 28 EU-landene var 488 kilo.

Dette plasserer oss på Europatoppen i avfall. Det høye forbruket vårt og kastingen er et stort miljøproblem. Nordmenns forbruk av energi og ressurser er så høyt at vi ville behøvd 3,6 jordkloder hvis alle skulle ha levd som oss.

Mer reparasjon = mindre uslipp

Hvis vi klarer å forlenge levetiden på tingene våre, bidrar vi med store klimakutt. Hvis alle i Europa beholder mobilen sin ett år lenger, vil det spare CO₂-utslipp tilsvarende det én million fossilbiler slipper ut i året. Regnestykket tar utgangspunkt i at forvent levetid for en telefon i Europa er tre år.

Blant produkter som vaskemaskiner, PC-er, mobiltelefoner og støvsugere, er det smarttelefoner som har størst klimapåvirkning. Dette fordi flere av komponentene i telefonen inneholder grunnstoffer regnet som kritiske råvarer.

Kutt moms på reparasjon

I gjennomsnitt kjøper nordmenn 14 kilo nye klær i året, og bytter mobiltelefon rundt annet hvert år. Men en undersøkelse Respons Analyse gjorde for Framtiden i våre hender i 2017, viser at mange ville reparert mer og kjøpt mindre nytt hvis det hadde vært lettere og billigere å reparere. 7 av 10 ville reparert mobiltelefonen sin hvis det lønte seg, og 59 prosent ville heller leid verktøy hvis de hadde et tilbud i nærheten.

Men ofte er det billigere å kjøpe nytt enn å reparere tingene du allerede har. Reparasjoner av gamle produkter er momsbelagt på lik linje med nye produkter. Framtiden i våre hender arbeider politisk for at det skal bli enklere og rimeligere å reparere tingene dine, blant annet gjennom å fjerne momsen på reparasjonstjenester og utleie.

Vi trenger et sirkulært samfunn

Forbrukerproduktene vi omgir oss med har en stor kostnad for mennesker, klima og miljø. Vi trenger en mer sirkulær økonomi, slikt at ting lages for å kunne repareres, resirkuleres og inngå i nye kretsløp. Produkter må designes for å ha lang levetid, for eksempel ved at enkeltdeler lett kan skiftes uten at hele produktet må erstattes.

Det er også viktig å fase ut miljøgifter i produkter slik at de kan gjenvinnes. Ved å bruke produkter og avfall om igjen, utnyttes de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt. Kjernen i omstillingen til en mer sirkulær økonomi er likevel et mer bærekraftig forbruksnivå, der vi gir tingene våre et langt liv med vedlikehold og reparasjon.