Etterlengtet ny klimaplan mangler ambisjoner

Regjeringens nye klimaplan har mange gode tiltak, der tredobling av CO2-avgiften er et av de viktigste tiltakene. De skal også lage årlige utslippsbudsjett, som gjør at det blir lettere for folk å følge med på klimapolitikken.

Men regjeringen bommer allerede på startstreken ved å ta utgangspunkt i et svakt klimamål. Målet må endres om kort tid, dermed får ikke næringslivet og andre som har nøkkelroller i den grønne omstillingen den forutsigbarheten de har etterspurt.

De største svakhetene ligger i mangelen på helhet og sammenheng med andre deler av politikken.

– Når vi ikke får ambisiøse nok klimamål for hele den norske økonomien, når regjeringen oppfordrer til kjøttkutt men subsidierer økt kjøttproduksjon og når vi baserer klimakutt på bruk av biodrivstoff som kan føre til utslipp andre steder eller som burde vært brukt til andre formål, da glipper helheten, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

Mål i strid med landbrukspolitikken

Det er bra at regjeringen sier at nordmenn skal redusere kjøttforbruket i tråd med kostholdsrådene, og at det offentlige skal kjøpe mer bærekraftig og klimavennlig mat. Men det henger dessverre ikke på greip når regjeringen samtidig fører en landbrukspolitikk som stimulerer til rekordhøy kjøttproduksjon.

Denne politikken har ført til overproduksjon, store inntektsfall for bonden og ikke minst et høyt klimaavtrykk. Regjeringen skriver at produksjonsomlegging i jordbruket må starte med endring i kosthold og matsvinn for å hindre karbonlekkasje, altså hindre at utslippene bare flyttes til produksjon i andre land.

– Regjeringen må ha to tanker i hodet samtidig. Å ensidig fokusere på forbruket skaper både stor usikkerhet og økonomisk risiko for norske bønder, sier Anja.

Regjeringen burde både gjøre det enklere for nordmenn å velge mer plantekost, samtidig som de gjør det mer lønnsomt for bonden å produsere korn, frukt og grønt i Norge. Dernest bør den kjøttproduksjonen vi har være mest mulig basert norske ressurser, fremfor importert soya fra Brasil med problematisk klima- og miljøavtrykk.

Trenger en matkastelov

I meldingen skriver regjeringen kun om holdningsskapende arbeid og styrking av den frivillige bransjeavtalen mot matsvinn som tiltak for å redusere utslippene knyttet til matsvinn.

– Det kan virke som at regjeringen har glemt at Stortinget har bedt regjeringen om å legge frem forslag til en matkastelov. Det er ikke nok med holdningskampanjer eller en frivillig bransjeavtale for å engasjere folket til å kaste mindre mat! Matsvinn skjer i alle ledd i verdikjeden, derfor trenger vi en matkastelov for å sikre at så mye mat som mulig blir brukt til menneskemat. Matkasteloven bør også gjøre deltakelse i den frivillige bransjeavtalen obligatorisk, så det ikke bare er de flinkeste i klassen som kutter matsvinn, sier Anja.

Lener seg på biodrivstoff

Transport er et viktig satsningsområde for regjeringen i denne meldingen. Framtiden i våre hender er bekymret for at regjeringen gjør seg altfor avhengig av biodrivstoff for å nå klimamålene våre, stikk i strid med Miljødirektoratets anbefalinger.

– Vi løper en stor risiko for å mislykkes. Bioressurser er i tillegg knapphetsgoder som trengs til mange formål, og norske bensintanker er ikke det viktigste å bruke disse ressursene på. Regjeringen må i stedet følge opp med å forsterke virkemidlene for å redusere trafikken blant annet ved å overføre godstransport fra vei til jernbane og gjennom å utvide nullvekstmålet.