Name: Framtiden i våre hender
Price range: $

Framtiden i våre hender, WWF Verdens naturfond og Naturvernforbundet ønsker seg sterkere lut i møte med plastkrisen og lanserer nå rapporten «Fra strategi til handling – plastkrisen krever handling nå».

Rapporten gir regjeringen tydelige anbefalinger på hva som må gjøres hvis de skal ta plastkrisen på alvor. Regjeringen må sørge for at alle aktører i Norge kan samarbeide effektivt for å utvikle løsninger for å skape en sirkulær plastøkonomi. Dette må gjøres ved å begrense unødvendig bruk av plast, gjøre bærekraftige alternativer lønnsomme, stanse utslipp av plast ut i naturen og ta større ansvar for å finne de nødvendige løsningene internasjonalt.

Plasten har sammensatte negative konsekvenser på miljøet, fra enorme utslipp av klimagasser under produksjon og store mengder plastsøppel på avveie, til mikroplast i havet som finner spises av dyr. Det havner rundt 11 millioner tonn plast ut i havet hvert eneste år.
Nå er det på tide å følge opp konkrete tiltak som legger til rette for å bremse produksjon og forbruk av ny plast, stanse utslipp til natur og få fart på resirkuleringen.

Miljøbevegelsen krever:

Redusert mengde plast på markedet, mer ombruk og mer reparasjon av plastprodukter
Materialavgift på plast
Flere forbud mot problematiske plastprodukter
Produsentansvarsordning for alle plastprodukter, inkludert klær
Krav til mer miljøvennlig utforming av plastprodukter
Merking, sporing og et plastregister for all plast
Effektiv ressursutnyttelse av plastavfallet i Norge
Sterkere tiltak mot forsøpling
Reduksjon av klimagassutslipp fra plasten
En handlingsplan som sikrer oppnåelse av nullutslippsmålet for plast

Klærne våre har et plastproblem

Rapporten inneholder et kapittel som tar opp mikroplastforurensingen fra plastbaserte tekstiler, et problem som hittil har blitt politisk neglisjert. Bruken av plastbaserte fiber i klesproduksjon er doblet de siste 20 årene, og nå er to av tre nye klær er laget av plast.
Forskning estimerer at opptil 35 prosent av mikroplastforurensingen i havet stammer fra plastbaserte tekstiler. Derfor kreves nå en strengere plastpolitikk også for klesbransjen.

Vi har en plast- og kjemikaliekrise

Produksjonen av plast og kjemikalier forsetter å øke. Omfanget av denne katastrofen sprenger nå skalaen for hva planeten kan tåle. Vekten av all plast i verden er nå dobbelt så høy som vekten av alle pattedyr. Plast inneholder over 10 000 kjemikalier og rundt 80 prosent av all plast som er produsert blir igjen i naturen. Denne forurensningen går mye fortere enn myndighetens kapasitet til å kontrollere.

Bred støtte til rapporten

Støttespillere til rapporten er SKIFT Næringslivets klimaledere, Norsirk, Infinitum, Samfunnsbedriftene Avfall og Ressurs, Bergans, Stormberg, Jernia, Hold Norge Rent, Miljøstiftelsen Zero og Loop. Alle støttespillerne ber regjeringen om å gå fra strategi til handling.

Les rapporten her (PDF) «Fra strategi til handling – plastkrisen krever handling nå».

Nøkkeltall om plast:

I Norge alene er det 540 000 tonn plastavfall hvert eneste år i Norge. Plastemballasje utgjør 40 prosent av det, og er derfor viktig å få kontroll over.
I dag materialgjenvinner Norge kun 28 prosent av plastemballasjen fra norske husholdninger, og 24 prosent av all plast. Inkluderes panteordningen i kategorien for plastemballasje er tallet 34 prosent.

Fakta om forbruk

Siden 1990 har vi nordmenn doblet forbruket vårt.

Produksjonen av klær, elektronikk og andre forbruksvarer krever et enormt forbruk av naturressurser, verdifulle mineraler, vann, energi og kjemikalier, og fører til utslipp av klimagasser, mikroplast og miljøgifter.

Mellom 50-80 prosent av verdens land-, material- og vannforbruk kommer fra husholdningers forbruk.

Næringslivets forretningsmodeller gir oss produkter med kort levetid, som ikke kan repareres eller resirkuleres. Dette fører til unødvendig høy produksjon og bruk av ressurser.

Tingene våre er ofte produsert i land i det globale sør, med store utfordringer knyttet til forurensing av vann- og matjord, mikroplastutslipp og uforsvarlige arbeidsforhold.

→ Se kilder og les mer

60 %: av verdens klimagassutslipp kommer fra husholdningers forbruk.
6 av 9: av planetens tålegrenser er overskredet. Vi har gått utover hva planeten tåler på klimaendringer, tap av naturmangfold, arealbruk, kjemisk forurensning, forbruk av ferskvann, og forstyrret nitrogen- og fosforbalansen. Vi nærmer oss også tålegrensen for havforsuring.