Åpenhetsloven får selskap i Europa

Leverandørkjedene i store selskaper er ofte komplekse, fragmenterte, og skjulte. Det er ikke alltid bedrifter selv har oversikt over hva slags forhold varene deres blir produsert under, eller hva slags miljøbelastning produksjonen fører til.

Framtiden i våre hender tok derfor i 2015 initiativ til en norsk etikklov, for å bidra til mer etiske arbeidsforhold og større åpenhet i næringslivet. Nå har regjeringen kommet til Stortinget, med et lovforslag basert på dette initiativet.

Nå pågår det samtidig flere lovprosesser i Europa for å innføre bindende forpliktelser for næringslivet.

Uklart regelverk

Både FN og OECD har utarbeidet egne retningslinjer som multinasjonale selskaper anbefales å følge. I tillegg til generelle retningslinjer for næringslivet, har OECD også spesifikke retningslinjer for tekstilindustrien.

FN har utarbeidet UN Guiding Principles for Business and Human Rights (UNGP). En svakhet ved disse retningslinjene er imidlertid at de er basert på frivillighet.

Mot en bindende europeisk lovgivning?

EU ønsker derfor å få på plass en lov om bindende aktsomhetsvurderinger (due diligence) for bedrifter, basert på retningslinjene fra OECD og FN. Aktsomhetsvurderinger kan kort fortalt defineres som å kartlegge og forebygge risiko i egen leverandørkjede. Lovforslaget er nå ute på høring og forventes godkjent andre kvartal 2021.

En del detaljer og avklaringer må fortsatt på plass, blant annet om loven skal gjelde for mindre foretak, og hva slags konsekvenser eventuelle lovbrudd skal få.

Loven om aktsomhetsvurderinger vil trolig dekke både sosiale og miljømessige forhold, inkludert klimabelastning, og gjelde alle deler av leverandørkjeden. Det betyr at selskaper blir pålagt å ta ansvar for alle deler av sin produksjon, også deler som de i dag kan ha liten oversikt over.

Tysk lovforslag

Flere europeiske land har også tatt initiativ til nasjonale reguleringer. I Tyskland er det sannsynlig at et lovforslag om aktsomhetsvurderinger vil bli vedtatt senere i år, og regjeringen har allerede godkjent lovforslaget. Loven vil tre i kraft i 2023 og omfatte bedrifter som har mer enn 3000 ansatte. Fra 2024 vil den også inkludere bedrifter som har mer enn 1000 ansatte.

Det har imidlertid kommet flere innvendinger mot lovforslaget, blant annet at den ikke omfatter alle ledd av leverandørkjeden, at den utelukker mindre selskaper og at den ikke er streng nok når det gjelder miljøaspektet.

Norsk åpenhetslov

I Norge tok Framtiden i våre hender i 2015 initiativ til en etikklov. I november 2020 leverte det regjeringsutnevnte etikkinformasjonsutvalget et forslag om hvordan loven kan se ut. Utvalget foreslo en åpenhetslov, som blant annet vil pålegge bedrifter å oppgi informasjon om hvor og under hvilke forhold varer er produsert.

Større bedrifter skal også kartlegge risiko for menneskerettighetsbrudd i egen leverandørkjede og komme med tiltak hvis slike brudd skjer. Åpenhetsloven gir videre muligheter for at selskaper kan bøtelegges hvis de ikke utgir etterspurt informasjon.

Forpliktelse er avgjørende

Både lovforslaget i EU og forslag til nasjonale lover som den norske åpenhetsloven og den tyske aktsomhetsloven, er viktige skritt for at næringslivet skal ta reelt ansvar for forholdene i egen produksjon. Dessverre har fortsatt mange bedrifter en lite forpliktende tilnærming til etikk- og bærekraftsarbeid. Dette kan blant annet komme til uttrykk ved at selskapene er mer opptatt av merkevarebygging og hvordan de framstår, enn å arbeide grundig og konkret med bærekraft og etikk i egne leverandørkjeder.

En annen utfordring er at selskaper kutter forretningsforbindelsen til leverandører med en gang det blir avdekket brudd på sosiale eller miljømessige retningslinjer, i stedet for å jobbe målrettet med forbedringer.

For å kunne endre næringslivet i en mer etisk og bærekraftig retning, er det imidlertid avgjørende at bedrifter forplikter seg til å jobbe tett sammen med sine leverandører over tid, også når de støter på utfordringer. Kun på denne måten kan man skape varige endringer som ivaretar arbeidere, klima ogmiljø i tilstrekkelig grad. Nasjonale og internasjonale lover og reguleringer vil forplikte selskapene til å ta ansvar på en helt annen måte enn i dag.