Det er mye penger å tjene på matsvinn

Endelig har vi fått et forslag til en matsvinnlov fra regjeringen. Denne loven vil bidra til store klimakutt.

Samtidig vil den sikre at maten kommer til de som trenger den, i stedet for å havne i søppelcontainerne til matbransjen.

Loven vil kreve at mer overskuddsmat doneres til aktører som Matsentralen, og at mer mat nedprises slik at det blir billigere for oss å velge maten som holder på å gå ut på dato.

Dette er viktige grep for å stanse den storstilte sløsingen av mat i Norge.

Hvert år kaster vi nemlig mat som kan mette en million mennesker årlig.

I 2023 nedsatte derfor regjeringen et matsvinnutvalg for å finne ut hvordan vi skal nå målet om å halvere norsk matsvinn.

I dette utvalget satt vi i Framtiden i våre hender, sammen med en lang rekke tunge bransjeaktører – blant dem Virke, flere representanter fra dagligvarekjedene, NHO Mat & drikke og det bransjeeide matsvinnselskapet Matvett.

De to sistnevnte fungerte også som utvalgsleder og sekretariat, og fikk definere hva utvalget skulle bruke tid på – og ikke minst hva vi ikke skulle bruke tid på, nemlig utrede politiske reguleringer for å få bukt med matsvinnet.

På tross av et svært næringstungt utvalg, hadde både et nedprisingskrav og et donasjonskrav bred støtte blant utvalgsmedlemmene, inkludert Virke og dagligvarekjedene.

Utvalget landet altså på at disse grepene ville være effektive, og ikke spesielt inngripende for de berørte næringsaktørene.

Men nå har pipa fått en annen lyd.

Både Virke og dagligvarekjedene mener i nylige utspill at den foreslåtte matsvinnloven «ikke er et hensiktsmessig tiltak for å redusere matsvinn i Norge».

Dette på tross av at de både i utvalget og i høringsinnspillene sine sier at de tre faktiske grepene som er foreslått – nedprisingskrav, donasjonskrav og aktsomhetskrav – vil ha effekt.

Framtiden i våre hender mener den foreslåtte loven tvert imot lar dagligvarekjedene og matbransjen for øvrig slippe billig unna.

Bransjen gjør det klokt i å godta dette kompromisset.

Istedenfor tar de altså en omkamp som sår tvil om deres ønske om å løse problemet med matsvinn i Norge.

Dette er et skamløst forsøk på å slippe å ta ansvar for de mange hundre tusen tonnene med mat de kaster hvert år.

Matsvinn er et stort og alvorlig samfunnsproblem.

Vi kaster en femtedel av maten som produseres, på tross av at vi de siste årene har hatt stadig lengre matkøer, med vanlige folk som ikke har råd til å kjøpe mat til seg selv og familiene sine.

Å halvere matsvinnet er blant de ti mest effektive klimagrepene vi har i Norge, ifølge Miljødirektoratets analyser.

Samtidig fylles matbutikkenes søppelcontainere av spiselig mat.

De grønne posene hjemme fylles også med mat vi aldri rekker eller klarer å spise.

Dagligvarekjedene tjener tolv milliarder i året på å selge oss mat som vi ender opp med å kaste hjemme.

Her ser vi kanskje grunnen til motstanden. Det er mye penger å tjene på matsvinn.

Vi kan ikke komme på noen eksempler på at et større samfunnsproblem har blitt løst gjennom frivillige bransjetiltak alene.

Det er det vi har politikken til:

Å sikre gode og rettferdige løsninger, til beste for hele samfunnet. Ikke kun til beste for de bemidlede dagligvaresjefene.

Kronikken ble først publisert på Nettavisen 16.02.25