Det skjulte klimaavtrykket fra forbruket vårt

Siden mye av forbruket vårt er produsert utenlands, skjer nesten halvparten av Norges forbruksbaserte utslipp utenfor Norges grenser.

Mye av det vi gjør i hverdagen påvirker klimaet vårt og bidrar til å eskalere klimakrisen. Kjøttdeigen i fredagstacoen, genseren vi kjøpte på tilbud, den nye bilen, helgeturen til Barcelona eller oppussingen av kjøkkenet.

Alle disse handlingene har et klimafotavtrykk når varene produseres, når de fraktes, når de brukes og når de kastes. I et forbruksperspektiv utgjør forbruket til deg og meg hele to tredjedeler av Norges totale utslipp.

For å løse klimakrisen må vi gjøre noe med måten vi lever på - og mange nordmenn ønsker nettopp å leve mer bærekraftig. Så hvorfor handler ikke klimapolitikken mer om dette?

Les mer om utslippene fra forbruket vårt

Utslipp utenfor Norge

Det enkle svaret er at store deler av disse utslippene ikke telles i det norske klimaregnskapet. De utgjør vårt skjulte klimaavtrykk. Siden vi importerer mye av maten og forbruksvarene våre, og siden vi reiser mye utenlands, skjer nesten halvparten av de forbruksbaserte utslippene utenfor Norges grenser.

Ute av syne - ute av sinn. Dermed er ikke dette noe norske politikere prioriterer å gjøre noe med.

Vi som bor i den rike delen av verden, har et spesielt ansvar for å endre de forurensende vanene våre. Vi kan velge å leve annerledes. Vi kan kjøpe mindre, reparere det vi har, leie istedenfor å kjøpe nytt, spise mer plantebasert mat, kjøre kollektivt, eller velge delebil og droppe billigtilbudet på weekendtur til New York.

Politikerne har ansvaret

Samtidig er ikke dette vårt ansvar alene. Vi trenger modige politikere som viser vei og stiller krav til næringslivet og legger til rette for at vi skal leve mer bærekraftig.

Koronapandemien har vist oss hvor omstillingsdyktige vi kan være når vi har ledere som er tydelige på hvor vi skal og hva som må gjøres, og når vi får følelsen av å jobbe sammen mot et felles mål.

Sverige innførte for få år siden et offisielt forbruksbasert klimaregnskap. Statistikken synliggjør for befolkningen hvor det finnes muligheter til å gjøre egne klimakutt i hverdagen. Engasjementet for togreiser har blomstret i Sverige etter at det ble tydelig hvor store utslipp det var fra svenskenes flyreiser. Den politiske debatten handler om hvilke virkemidler myndighetene bør ta i bruk.

Framtiden i våre hender mener at et forbruksbasert klimaregnskap er et viktig verktøy for å utvide debatten om klimapolitikken og ressursforbruket i Norge.

Et nytt klimaregnskap

Et åpent og tilgjengelig regnskap kan bedre involvere befolkningen i den offentlige debatten om klimapolitikken, og vil bidra til en raskere nasjonal omstilling. All den tid en så stor del av vårt forbruks miljøbelastning skjer i andre land, vil et mer bærekraftig offentlig og privat forbruk i Norge også ha globale ringvirkninger.

Vi er glade for at regjeringens klimaplan varsler at de vurderer å utforme en egen metodikk for forbruksbasert klimaregnskap, selv om vi har tjuvstartet litt. I samarbeid med det internasjonalt ledende fagmiljøet i Asplan Viak har vi her utviklet et forbruksbasert klimaregnskap for Norge.

Denne rapporten viser at metodikken er tilgjengelig, og datamaterialet oppdateres årlig. Når SSB fra 2022 gjenopptar forbruksstatistikken sin kan vi ha på plass et forbruksbasert klimaregnskap for Norge hvor det er mulig å følge utviklingen over tid. Det bør regjeringen sørge for!

Les hele rapporten her!