Dette er de nye kostrådene

Vi har fått nye anbefalinger for hva vi skal spise. Seks korte kostråd ble lansert 15. august:

• Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede
• Frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider
• La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag
• Velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt
• Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett
• Godteri, snacks og søte bakevarer bør begrenses
• Drikk vann!

Å spise sunt er blant de viktigste tingene vi kan gjøre for å økt livskvalitet, flere gode leveår og færre sykdommer. Bare ved å følge ett av kostrådene, spise mindre kjøtt og mer plantebasert, kan vi sørge for at de offentlige helseutgiftene reduseres med mellom 32 og 71 milliarder kroner i 2030. 

Sunt for deg, sunt for planeten

De nye nordiske ernæringsanbefalingene skulle for første gang gi befolkningen tips om å velge både sunn og klimavennlig mat. Men som eneste nordiske land vedtok den norske regjeringen at klima skulle tas ut av kostrådene.

I beskrivelsene av kostrådene finner vi likevel en del stoff på hva som er klimavennlige matvalg. Der konkluderes det med at det som er sunt for deg, ofte er sunt for planeten også – nemlig å spise mindre kjøtt og mer planter.  

Også Miljødirektoratet har konkludert med at det er et av de mest effektive klimatiltakene i Norge.

Det vil altså ha store positive konsekvenser både for folkehelsa og planeten om vi spiser mer plantebasert.  

Aldri mer tacofredag og ribbe til jul?  

Jo da – rådene anbefaler en maksgrense på 350 gram kjøtt i uka. En av tre nordmenn spiser allerede innenfor denne grensa. Det betyr cirka to kjøttmiddager i uka og noe kjøttpålegg. Men de sier også at det ikke er usunt å spise mindre kjøtt enn dette, eller å droppe kjøttet helt. Nordmenn spiser i dag nesten dobbelt så mye proteiner som anbefalt. Vi får i oss det proteinet vi trenger fra fisk, linser, bønner eller grønnsaker også. 

Hadde imidlertid klimahensyn vært med i nye kostråd ville den anbefalte mengden kjøtt vært «betydelig mindre».  

Nye kostråd er bra, men vi trenger en grønn omstilling

Rådene forteller oss at vi bør spise frukt og grønt til alle måltider. Det er kjempebra – for både helsa vår og miljøet.  

Men vi vet at rådene ikke vil lykkes slik matproduksjonen er rigget i dag. Her er fire grunner til det:

1. Kjøtt får mer støtte 

I dag får kjøttproduksjonen over 90 prosent av tilskuddene i landbruket. Da blir det lite igjen til produksjon av norsk frukt, grønt og korn. De skeive støtteordningene bidrar også til rekordstore overskuddslagre med kjøtt, mens Norge importerer mer og mer grønnsaker og frukt fra utlandet.

2. Det sløses med grønnsaker

Grønnsaksbønder sier selv at den største barrieren for å produsere mer plantemat i Norge, er at det er vanskelig å få solgt til butikkjedene. Bønder som produserer kjøtt har leveringsgaranti på kjøttet sitt, det har ikke grønnsaksbønder. De kan derfor ende opp med å produsere mat som de ikke får solgt. I tillegg gjør skjønnhetskravene fra dagligvarekjedene at tonnevis spiselig mat blir sortert ut eller råtner på jordene.

3. Industrien pusher kjøttreklame

Kjøttindustriens opplysningskontor, Matprat, har fire ganger så store budsjetter som det tilsvarende Opplysningskontoret for frukt og grønt. I tillegg brukes rundt 350 millioner årlig på å kutte kjøttprisene og ekstra kjøttreklame når det er overskudd av rødt kjøtt. År etter år ser vi dagligvarekjeder som reklamerer langt mer for kjøttmat enn for grønnsaker til grillen. 

4. Til slutt: Regjeringen har ikke en plan for å oppfylle kostrådene

Når vi har et mål, men ingen plan for å nå det, er det lite grunn til å tro at vi kommer i mål. Alt for mange krefter drar i feil retning. Nå må helseminister Vestre ta initiativ til en handlingsplan for å sørge for at vi når kostrådene.   

Vi trenger en helhetlig matpolitikk som hjelper oss å spise sunnere og mer bærekraftig, da vinner både helsa, klima og bonden.