Dette er utslippene fra nordmenns forbruk

Har du noen gang lurt på hvor store klimagassutslipp som kommer fra alt det du gjør i hverdagen? Eller hvordan du kan redusere disse utslippene? Du finner ikke svar på dette i den norske klimastatistikken, som kun viser utslippene som skjer i Norge.

Vi importerer svært mange av de tingene vi trenger i hverdagen. Derfor har vi et skjult klimaavtrykk – fra varer og tjenester vi importerer fra andre land, og fra reisene vi gjør utenfor Norges grenser. Disse skjulte utslippene utgjør nesten halvparten av klimafotavtrykket vårt. For å finne ut av hvor store disse utslippene er, har vi laget et forbruksbasert klimaregnskap.

I Sverige har myndighetene bestemt at de skal ha offentlig statistikk på svenskenes forbruksbaserte utslipp. På den måten kan de følge med på hvordan utslippene utvikler seg. I tillegg blir det tydelig hvordan myndighetene kan gjøre det enklere folk for i hverdagen å velge klimavennlig.

Framtiden i våre hender ønsker en slik statistikk også i Norge. Derfor har Asplan Viak laget et norsk forbruksbasert klimaregnskap for oss. Les hele rapporten her.

Klimafotavtrykket vårt

Utslippene fra nordmenns forbruk i 2017 var 58,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det er mer enn utslippene i den offisielle klimastatistikken, som samme år var på 52,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Hver nordmann har dermed et forbruksbasert klimafotavtrykk på 11,1 tonn CO2-ekvivalenter. Av disse 11,1 tonnene skjedde 42 prosent av utslippene i utlandet. Det betyr at det kommer fra varer eller tjenester som er produsert i andre land eller fra reiser i utlandet.

Hvor kommer så disse 11,1 tonnene våre fra? Hvilke aktiviteter er det som gir disse utslippene?

Offentlig forbruk

Omtrent en tredjedel (36 prosent) av klimafotavtrykket skjer i offentlig sektor og som følge av investeringer. Altså utslippene fra statlige og kommunale tjenester som barnehager, skole og utdanning, helsetjenester, forsvar og politi, veier og infrastruktur, og mer.

De siste to tredjedelene, det vil si 7,1 tonn, kommer fra vårt private forbruk.

Privat forbruk

Det private forbruket vårt er delt opp i mat, transport, bolig og energi, og forbruksvarer og tjenester.

Transport: Det er innen transport vi slipper ut mest. Det er utslipp fra bilbruk, kjøp av bil og andre kjøretøy, flyreiser, kollektivreiser, andre transporttjenester samt feriereiser og pakketurisme. Transport utgjør 39 prosent av vårt private forbruk.

Å eie og bruke egen bil eller andre egne transportmidler, bidrar alene til 24 prosent av våre private utslipp. Hovedgrunnen til dette er forbruk av drivstoff, så å kutte ned på bilbruken eller å elbil, vil kutte utslippene dine en del.

Men å eie egne kjøretøy utgjør i seg selv faktisk 4 prosent av de private utslippene.

Transportutslippene våre inneholder også kollektivreiser og flyreiser, samt en blanding av dette i kategorien feriereiser. Fra andre kilder vet vi at det er flyreisene som har størst betydning for størrelsen på dette klimafotavtrykket. Fly, feriereiser og kollektivtransport utgjør til sammen 16 prosent av de private utslippene våre.

Mat: Mat er den nest største delen av de private utslippene våre (24 prosent). Denne statistikken sier ikke hvordan man kan spise mer bærekraftig, men fra andre kilder vet vi at det har stor effekt å redusere kjøttforbruket og matsvinnet.

Statistikken gjør det tydelig at forbruk av mat utgjør en vesentlig del av klimafotavtrykket vårt, og at det derfor er spesielt viktig hvilke valg vi tar i matbutikken.

Bolig og energiforbruk: Utslipp fra selve boligen din, energibruken din, og vedlikehold av boligen, utgjør 12 prosent av de private utslippene.

Den nest største utslippskilden når det gjelder boligen din er utslippene fra energibruk. Det handler om strømforbruk, men også for eksempel vedfyring, gass og annen fyring.

Den aller største utslippskilden når det gjelder bolig er likevel utslipp fra husbygging. I denne analysen ligger disse utslippene under offentlig sektor og investeringer, men hvis vi tar det med i de private utslippene så ville de øke med 11 prosent eller 0,7 tonn. Legger vi til utslippene som er innbakt i husleie, vedlikehold og oppussing får vi et betydelig fotavtrykk fra i hovedsak materialforbruk til bolig.

Forbruksvarer og tjenester: Under forbruk og tjenester finner vi utslipp fra klær og sko, møbler og interiør, kjøkkenutstyr og verktøy, elektronikk, fritidsutstyr og helseartikler, samt tjenester som kultur og idrett, hotell og finans. I tillegg til dette har vi en stor bolk med udefinert forbruk. Dette er forbruk som ingen har oppgitt at de har, kanskje fordi de har glemt det eller fordi de ikke ønsker å fortelle noen om det, men som likevel blir synliggjort i statistikken.

Svært mye av utslippene fra forbruk og tjenester er skjulte utslipp i det offisielle klimaregnskapet vårt. De fleste forbruksproduktene våre blir produsert i utlandet, og utslippene har skjedd da varene ble produsert og fraktet til deg.

Med stor sannsynlighet er utslippene høyere enn det denne analysen viser, da den legger til grunn europeisk produksjonsutslipp på forbruksvarer. Det er sannsynlig at til eksempel asiatisk produksjon gir høyere utslipp.

Hvor kommer utslippene fra?

Forbruksbasert klimaregnskap viser i hvor stor grad vi er med å påvirke utslipp over hele verden. Du finner ikke hele det norske klimafotavtrykket i Norge. Vi legger igjen 42 prosent av klimagassutslippene våre helt andre steder i verden.

Eksempler på land og områder hvor vi legger igjen store utslipp er Kina, Sverige, Tyskland, USA, Midtøsten og Sør-Afrika. 46 prosent av utslippene våre kommer fra EU og 38 prosent fra Asia, men vi legger igjen utslipp i alle verdensdeler.

Det er slående hvor mange land som er involvert i vårt forbruk og hvordan vi påvirker utslipp over nesten hele verden. Det betyr at vi også har store muligheter til å gjøre noe med utslipp utenfor våre landegrenser.