DNB og Nordea heller bensin på bålet

En ny rapport fra Nordisk Senter for Bærekraftig Finans og Reclaim Finance, utgitt sammen med Framtiden i Våre Hender, avslører at DNB er den soleklart største utlåneren til fossile prosjekter i Norden. Mellom 2022 og 2024 lånte banken ut 31,6 milliarder kroner til selskaper som utvikler nye olje- og gassfelter, stikk i strid med målene i Paris-avtalen. Til sammenligning ga Norge 10,9 milliarder kroner i klimabistand i 2023. DNB har altså i gjennomsnitt gitt mer i lånefinansiering til fossilsektoren årlig enn det Norge som nasjon gir til verden for å begrense de verste konsekvensene av klimaendringene.  

I 2023 annonserte DNB et mål om å redusere lånefinansiering til oppstrøms fossilselskaper med 18% innen 2030. Men selv om DNB hadde nådd dette målet allerede ifjor ville de fortsatt hatt den største relative eksponeringen til fossilprosjekter av alle nordiske banker. Gjennom sin lånepraksis har DNB faktisk dobbelt så stor relativ eksponering enn konkurrenter som Nordea og SEB gruppen, og langt større enn for eksempel Danske Bank. Til tross for at DNB kun utgjør 11 % av den totale verdien til de 10 største bankene i Norden, utgjør investeringene deres 36 % av de totale fossilinvesteringene til disse bankene.  

Finansierer forlengelsen av fossilalderen 

2024 var det første året vi har registrert hvor verdens gjennomsnittstemperatur var over 1,5 grader høyere enn førindustriell tid. Det Internasjonale Energibyrået er krystallklare på at verden ikke har behov for et eneste nytt olje- og gassprosjekt dersom verden skal nå målene i Paris-avtalen, og begrense de katastrofale konsekvensene av klimaendringene. Samtidig går altså norske sparepenger til å forlenge fossilalderen. Og det gjelder ikke bare DNB sine kunder.   

Etter DNB er nemlig Nordea den største fossilbanken i Norden.  Til tross for lovnader om at “bærekraft er integrert i alle deler av virksomheten” har banken investert 15,7 milliarder kroner i omlag 60 selskaper som utvikler kull, olje og gassprosjekter. De siste to årene har de også lånt ut 6,8 milliarder kroner til Aker BP, Sval Energi og Vår Energi, tre fossilselskaper som åpenlyst ignorerer klimavitenskapens budskap om å stanse alle nye olje- og gassprosjekter.

Kontroversielle fossilprosjekter 

Bildet blir ikke penere om vi ser nærmere på noen av bankenes største enkeltinvesteringer. Exxon er Nordeas største fossilinvestering, og den nest største til DNB utenfor Norden. I en årrekke brukte selskapet store summer på å spre feilinformasjon om klimaendringene. Exxon har eksplisitt uttalt at de ikke investerer i fornybar energi, fordi de ikke anser at de har et konkurransefortrinn i sektoren. Istedenfor har selskapet planer om å investere 250 milliarder kroner årlige i olje- og gassprosjekter frem til 2027. Dette inkluderer ekspansjonsplaner i 39 land, som bl.a. dypvannsprosjekter i Guayana, tjæresandprosjekter i Canada og fracking i Argentina.  
 
Franske Total er en annen betydelig investering for både DNB og Nordea. Selskapet er per dags dato verdens nest største private utvikler av nye fossilprosjekter og er involvert i flere kontroversielle prosjekter med høy sosial og miljømessig risiko. Ett eksempel er rørlinjen EACOP som skal gå gjennom Uganda og Tanzania. Prosjektet har ført til at 100 000 mennesker har blitt fordrevet, og bygges i sårbare naturområder. Fredfulle protester har blitt møtt med aggresjon fra myndighetene. Total utvikler også virksomheten sin i Cabo Delgado provinsen i Mosambik, hvor voldelige sammenstøt mellom islamister og regjeringsstyrker har tatt tusener av menneskelig og ført en million mennesker på flukt. Total har i denne situasjonen betalt militæret for å beskytte sine prosjekter, vel vitende om militærets brutale framferd og overgrep mot sivile.  
 
Som om ikke dette var nok har DNBs bidratt til fasilitering av enda et omstridt prosjekt: I juni 2024 bistod DNB da norske BW Energy utlyste en obligasjon til en verdi av nær 400 millioner kroner. Den påfølgende måneden kjøpte BW Energy 20 % av det canadiske selskapet ReconEnergi sitt prosjekt i Namibia og Botswana. Prosjektet har møtt sterk kritikk fordi det ligger nær det økologisk viktige Okavangodeltaet, som er ført opp på UNESCOS verdensarvliste. Kritikere har advart mot at et utslipp i dette området kan forurense drikkevannet til én millon mennesker, og rasere deltaets unike dyreliv som inkluderer en rekke truede arter, som neshorn og afrikansk villhund.

På tide å sette strek 

Vi tror det vil opprøre mange norske bankkunder å vite at DNB og Nordea er på kollisjonskurs med Paris-avtalen. I praksis heller de bensin på det samme bålet som nylig brant store deler av Los Angeles til grunnen. I en tid der klimaendringene allerede tvinger millioner av mennesker til å flykte fra sine hjem og ekstremvær tar menneskeliv hvert år er det en moralsk fallitterklæring å fortsette å kaste penger etter selskaper som avviser klimavitenskapen til fordel for egen kortsiktige vinning.   
 
Det er på tide å sette en rød strek over fossilindustrien, slik klimavitenskapen krever. Vi oppfordrer DNB og Nordea til å følge eksempelet til andre nordiske banker, som Danske Bank, Swedbank og Handelsbanken, og forplikte seg til å avslutte alle former for finansiell støtte og tilrettelegging av selskaper som fortsatt utvider sin olje- og gassvirksomhet, inkludert refinansiering og rådgivningstjenester.  

Kronikken var først publisert i Klassekampen 13.02.25