En ny vår for Oljefondet

Forrige uke startet med varsko fra FNs klimapanel om at det haster med å stoppe klimakrisa og sluttet med at Norges Bank i sin årsrapport for Oljefondet konstaterte at vår felles sparebøsse i det store og det hele investeres på en like lite klimavennlig måte som før.

Selskapene vi investerer vårt pensjonsfond i slipper til sammen ut 90 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det er dobbelt så mye som samlede utslipp på norsk territorium. En klimajustering av fondets portefølje vil derfor ha betydelig effekt og bidra til en omstilling av verdensøkonomien som er nødvendig for å nå målene satt i Paris.

Framtiden i våre hender er derfor veldig glade for at den nye Regjeringen i sin plattform har lagt til grunn at fondet skal forvaltes etter et langsiktig mål om nullutslipp og bli verdensledende på håndtering av klimarisiko og ansvarlig forvaltning. Som statsminister Jonas Gahr Støre sa under klimatoppmøtet i Glasgow i fjor, vil en slik justering av verdens største statlige fond være et betydelig klimabidrag fra norsk side.

Da Norges Bank i forrige uke la fram årsrapporten for 2021, ble behovet for en justering av fondet enda tydeligere. Nicolai Tangen og hans team har gjennomført langt flere dialogmøter med selskaper om klima, og selskapene gjør det stadig bedre når det kommer til målsetninger om nullutslipp og klimarapportering. Likevel har de samlede utslippene fra fondets aksjeportefølje gått ned snaue 2 prosent i 2021. Skal utslippene halveres innen 2030, slik den vitenskapelige anbefalingen er, må utslippene reduseres med minst 7 prosent i året. Utslippskuttene går med andre ord altfor sakte.

Et langsiktig mål om nullutslipp, som etter alle solemerker i vår blir vedtatt som del av fondets mandat, må kombineres med delmål på kortere sikt om vi skal ta FNs klimapanel på alvor. Utslippene fra aksjeporteføljen bør halveres innen 2030 og kuttes betydelig allerede innen 2025.

Norges Banks viktigste verktøy for å kutte utslippene i aksjeporteføljen er å endre selskapenes planer og praksis gjennom dialog. Vi ser med stor interesse at selskapene de har dialog med viser større endringsvilje enn selskaper de ikke har dialog med. Men skal dialog ha noen effekt bør det være et ris bak speilet. For fondets del er dette nedsalg. Norges Bank gjør løpende vurderinger av risikoen ved å investere i de enkelte selskapene. Som Tangen selv har sagt, åpner også risikobaserte nedsalg for å plukke ut noen av de råtne eplene. For noen forretningsmodeller er og blir rett og slett ikke bærekraftige.

I 2021 solgte banken seg ut av fire selskaper med begrunnelse i høy klimarisiko. Vi har vanskelig for å tro at det blant mer enn 9000 selskaper bare er fire råtne epler.

Med Tangen ved roret har Norges Bank vist vilje til å ta klimaendringene på alvor. Men årsrapporten for 2021 viser med all tydelighet at mål om nullutslipp må inkluderes i fondets mandat. Først med klare rammer kan banken prioritere klimarisiko så høyt som nødvendig.

Framtiden i våre hender ser med glede frem til at Regjeringen i vår legger frem forslag om en slik klimajustering av fondet. Vi stiller vår lit til at Stortinget gir Oljefondet og verden en ny vår.