Enorme mengder usolgte klær i følge ny rapport

Kleskjeder i Norge kvittet seg i fjor med minst 825 tonn med usolgte klær, anslår Samfunnsøkonomisk Analyse, som har gjennomført kartleggingen på vegne av Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet.

Her kan du lese hele rapporten.

Ufullstendige svar fra kjedene om overskuddslagre

Vi har bedt de 31 største aktørene i sports- og klesbransjen i Norge me Miljøinformasjonsloven i hånd, om å oppgi volum overskuddsklær i tonn for 2019, 2020 og 2021, og fortelle hva som skjer med disse.

Av de 31 selskapene som mottok undersøkelsen, gav kun 17 informasjon om mengden overskuddsvarer:

• Ti aktører oppgav mengde på overskuddsklær, som til sammen var på 468 tonn i 2021 (Ellos, Bestseller, Nelly, Get Inspired, Varner, Voice, Kappahl, Stormberg, Helly Hansen, Gina Tricot) Av de stod Varner for en større andel. 
• Syv kjeder oppga at de hadde lite eller ingen overskuddsklær i det hele tatt. (Sport1-gruppen, Lindex, Bogerud, Change of Scandinavia Norway, Torshov Sport, Department & Stores Norway, Høyer).

Man kan spørre seg hva som er sistnevntes suksessoppskrift?

Tre virksomheter registrerte ikke tall på overskuddsvarer i det hele tatt, som er svært problematisk. (Dk Company Norway, Polarn O. Pyret, Boozt)

Ni virksomheter hørte vi aldri tilbake fra (XXL Sport & Villmark, Zara, Oslo Sportslager, Floyd, Ferner Jacobsen, Holzweiler Items, MyTheresa, About You, Shein).

Mens H&M og Zalando ville ikke oppgi data på det vi etterspurte. De begrunnet i at det er vurdert som forretningshemmeligheter, noe vi stiller oss uenig i da vi mener dette er viktig miljøinformasjon.

Større volum enn rapportert?

Siden de største aktørene ikke har svart eller ønsket å svare, kan vi med stor sikkerhet anta omfanget av overskuddsklær er langt større enn volumet vi fikk rapportert.

Vi anslår at det er snakk om til sammen minst 825 tonn klær til overs fra klesbutikkene, hvis vi tar utgangspunkt i de rapporterte tallene og kunnskap om den øvrige delen av bransjen.

Problematisk hemmelighold

Hemmelighold fra de største kleskjedene som H&M gjør det umulig å fastslå med sikkerhet hvor stor overproduksjonen i tekstilbransjen faktisk er. Hadde vi fått tilgang til tall fra de store netthandelsaktørene, samt innhentet tall fra samtlige sportsaktører, hadde tallet trolig vært langt høyere enn 825 tonn.

Åpenhet om overproduksjon er helt nødvendig skal klare å begrense klimautslipp og miljøbelastningen fra overproduksjonen. Når vi ikke vet hvor store problemene er, klarer vi heller ikke lage gode løsninger.

Stadige salg maskerer overproduksjonen

I rapporten defineres overskuddsklær som klær virksomhetene ikke får solgt gjennom egne kanaler.

Undersøkelsen viser at kleskjedene kvitter seg med mye av klærne gjennom å dumpe prisene på billigsalg og outlets. Flere respondenter gir i rapporten uttrykk for at så godt som alt blir solgt, bare prisen er lav nok. Klær til kunstig lave priser fører til at kundene kjøper mer enn de trenger, som etter kortvarig bruk havner i en klescontainer eller i restavfallet. 

Alt som ikke selges til ordinær pris kan anses som et tilbud som overgår etterspørselen, og dermed overproduksjon. Dette viser at vi trenger en strengere definisjon av hva som er overskuddsvarer.

En alternativ, strengere definisjon av overskuddsklær kunne vært klær som ikke blir solgt til ordinær pris, eller klær som selges rimeligere enn med eksempelvis 40 prosent rabatt.

Regjeringen bør vurdere å innføre rapporteringsplikt på varer som må prisdumpes via såkalt outlet for å få de solgt. 

Usolgte plagg sendes til utlandet. Der stopper sporet vårt.

Tall fra rapporten tyder på at klærne som kjedene ikke får solgt i stor grad doneres til innsamlere. Det meste til Fretex.

Overskuddsklærne sendes til land der merkevaren ikke opererer, etter krav fra produsentene.  Fretex oppgir at overskuddsklærne sendes til utlandet, for det meste Polen, Kurdistan og de forente arabiske emirater.

Vi krever å få vite hva som skjer med overskuddsklærne i landene de sendes til - blir de solgt videre, eller er det fare for at noe blir destruert eller havner på søppelfyllinger?

Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet mener klesprodusentene bør ha ansvar for hele verdikjeden, og både de og innsamlingsaktørene må pålegges plikt til å ha kontroll på hva som skjer med klærne også etter at de er donert og sendt ut av landet, og rapportere på dette. 

Utenlandske nettbutikker unnslipper regulering

Vi har klaget inn seks kleskjeder til Miljøklagenemda, da vi mener tall på mengden usolgte klær er miljøinformasjon som aktørene plikter å utlevere. Disse er Zara, H&M, Zalando, AboutYou, Shein og My Theresa.

Klagen mot Shein og My Theresa ble avist i Miljøklagenemnda, med begrunnelse i at disse virksomhetene ikke er omfattet av loven fordi de ikke har kontoradresse, varelager eller ansatte i Norge. Nemda mener nettsidene i liten grad henvender seg til norske kunder, og at det ikke foreligger tilknytning til Norge utover at norske forbrukere kan handle i nettbutikken.

På www.shein.com kan man imidlertid finne både informasjon om leveringstid og pris for Norge, og man kan velge å se kjøps-priser i NOK. 

Det er svært problematisk at store utenlandske nettbutikker som tar stadig større andeler i det norske markedet – som Shein og MyTheresa – i dag glipper unna reguleringene som gjelder selskaper etablert i Norge.

Politikerne må sørge for at også utenlandske nettbutikker som selger til Norge må omfattes av miljøinformasjonsloven og det kommende produsentansvaret for tekstil.  

Forretningshemmeligheter for HM, men ikke for de andre kjedene?

H&M svarer på klagen vår via advokatkontor at de anser info om overskuddsvarer i tonn som forretningssensitiv informasjon, og at mengden usolgte klær ikke er miljøinformasjon.

Zalando oppgav etter klagen i et brev til Miljøklagenemda tall på overskuddsvarer for det norske markedet, men ikke tall på hvordan varene håndteres videre.

About You svarer at de ikke har tall på overskuddsvarer på landsbasis. Zara svarte også ufullstendig med antall plagg globalt. Disse svarene kom etter at rapporten var ferdigstilt og er derfor ikke skrevet inn i rapporten.  

Vi mener at denne typen informasjon i aller høyeste grad er miljøinformasjon, all den tid overforbruk av tekstiler står for enorm miljøpåvirkning og har et utilgivelig stort klimagassutslipp.

Les mer om hva vi mener må gjøres med dette her.

Les rapporten her