Etisk bankguide 2023: Bedre på papiret enn i praksis

De siste årene har gapet økt mellom manglende klimatiltak på den ene siden og de observerte klimaendringene og ekstremvær over hele kloden. Spørsmålet om de internasjonale bankenes rolle i å finansiere selskaper som bidrar til økte klimaendringer er derfor svært aktuelt.

Sjekk din bank på etiskbankguide.no

Annethvert år gjennomfører Etisk bankguide en grundig undersøkelse av norske bankers retningslinjer for samfunnsansvar, etikk og bærekraft. Årets undersøkelse viser at bankene gjør det stadig bedre, men også at det fortsatt er et gap mellom bankene som gjør det best og dårligst i undersøkelsen.

Cultura Bank ligger fortsatt på topp, mens SparebankenVest, Sparebank1 Østlandet og Storebrand ligger tett opp mot toppen. Nordea og Danske Bank ligger et godt stykke lavere, men gjør det likevel bedre enn tidligere år.

Bedre enn internasjonale konkurrenter

Men retningslinjer sier ikke alt om bankenes virksomhet – retningslinjene må også følges opp i den daglige virksomheten.

Siden første lansering av Etisk bankguide i 2016 har alle bankene forbedret sine retningslinjer kraftig, og sammenliknet med internasjonale banker, scorer norske banker nå høyt.

For mens bankene tilsynelatende blir bedre, har utvalgte studier vist at bankene likevel investerer i selskap som står i fare for å bryte menneskerettighetene, eller i selskaper som gjør det dårlig på klima og miljø.

Leverer ikke på løftene

I år lanseres derfor en ny undersøkelse som har studert hvilke prosesser og verktøy et lite utvalg banker bruker for å sikre at retningslinjene blir overholdt når de låner ut eller investerer sparepengene våre i norske eller internasjonale selskaper. Her skårer bankene langt dårligere.

Undersøkelsen «From Policy to Practice» dekker fem utvalgte banker; KLP, DNB, Nordea, SpareBank1 Østlandet og Cultura Bank. Blant de viktigste funnene er:

• Alle bankene har laget prosesser for å nå klimamålene, men det mangler konkrete planer for raskt å fase ut investeringer i olje og gass, i tråd med FN og Det internasjonale energibyråets anbefaling om redusert finansering av nettopp dette.
• Prosesser for å håndtere risiko for brudd på menneskerettigheter er lite utviklet hos alle bankene som er undersøkt. Ingen av bankene oppnår «svært bra» her.
• Ingen av bankene legger krav og forventninger om menneskerettigheter inn i kontraktene de inngår med selskaper.
• Bankenes prosesser for biologisk mangfold og naturskade er generelt lavere enn for klimakrisa.

Gap mellom ord og handling

Utfordringene med å nå levere på klimamålene ble nylig dokumentert i Framtiden i våre henders rapport «Banking on thin ice». En liknende studie fra januar 2023 dokumentere samme utfordring for internasjonale banker.