Forbruket vårt må inn i klimapolitikken

I 2025 skal regjeringen melde inn forsterkede klimamål under Parisavtalen. Om få uker kommer regjeringen med sin oppdatering av klimapolitikken gjennom statsbudsjettet.

I kulissene må regjeringen forholde seg til nye, skjerpede krav på klimafeltet. Grunnen er ikke bare svak klimasatsing fra regjeringen eller oppdateringer av Parisavtalen. Parallelt med svak klimaledelse fra Jonas Gahr Støre og tvil om Norges klimamål kommer skjerpende krav fra internasjonal rett.

Statene har nemlig ikke gjort nok for å beskytte egne innbyggere mot klimaendringene. Slik lyder dommen fra selveste storkammeret i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg i vår. Kjennelsen er gjeldende rett for domstolens 46 medlemsland, deriblant Norge. Den forplikter statene til å sette høyere mål for utslippskutt og å kutte i tråd med målene i en helt annen skala enn vi har sett til nå.

Dommen er en «gamechanger» vi aldri har sett maken til.

Statene har ikke fulgt opp sine forpliktelser. Konsekvensene er store for individers liv, helse, velvære og livskvalitet. Unnlatelsen ble et menneskerettslig spørsmål, og Sveits ble dømt for å ikke beskytte sine innbyggere mot skadelige klimaendringer. Landet hadde bare kuttet 11 prosent fra 1990 til 2020.

Dommen viser til at forbruk forårsaker utslipp i andre land. Varer og tjenester som er produsert både i Sveits og i andre land, fører til klimagassutslipp som landet er ansvarlig for gjennom sin etterspørsel.

EMD påpeker at Sveits ikke har en plan for hvordan landet skal kutte utslippene som skyldes det sveitsiske forbruket.

Domstolen avviser for øvrig «dråpen i havet»-argumenter, hvor påstanden er at enkelte kutt er for små i en global sammenheng. Den konkluderer tvert imot med at hvert tonn klimagassutslipp teller, og at statene derfor er ansvarlig for alle utslipp de kan påvirke.

Dommen legger føringer for Norge og norsk klimapolitikk. Norge har kuttet mindre enn Sveits, med vår reduksjon på kun fire prosent fra 1990 til 2020. I likhet med Sveits har vi et forbruk som fører til utslipp i andre land, og hverken Sveits eller Norge har en plan for hvordan vi skal kutte dem.

Dette er viktig, fordi utslippene vi bidrar til i andre land er betydelige. Da Miljødirektoratet i januar la frem Norges første offisielle klimaregnskap for forbruket, kom det frem at forbruket i Norge førte til over 70 millioner tonn klimagassutslipp i 2020. 61 prosent av utslippene, eller 43 millioner tonn, skjer utenfor Norges grenser, men er forårsaket av norsk etterspørsel. Til sammenligning utgjorde de offisielle klimagassutslippene innenfor landegrensene i Norge 47 millioner tonn i fjor.

Dommen legger spesiell vekt på karbonbudsjettet. Et karbonbudsjett betyr at vi har en begrenset mengde karbon å slippe ut før klimagassene fører til en global temperaturstigning på 1,5 grader. Budsjettet gjelder altså hele verden. Dommen peker på at Sveits ikke har tallfestet sin del av det gjenværende karbonbudsjettet innenfor målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

Når staten unnlater å kutte utslipp, får det ikke bare konsekvenser i form av global temperaturøkning og ekstremvær. Landene bruker også opp karbonbudsjettet de har til rådighet. For Sveits sin del viser rettsdokumentene at karbonbudsjettet vil være brukt opp i 2033 dersom staten ikke tar større grep nå.

Domfellelsen i Strasbourg vil endre både norsk og europeisk klimapolitikk. Slik vi ser det har dommen to overordnede implikasjoner for norsk politikk:

• Vi må sette oss høyere mål for utslippskutt i Norge og faktisk kutte i tråd med målene.
• Vi må ta ansvar for utslippene vi forårsaker i andre land.

Etter dommen i Strasbourg er vi forpliktet til å kutte alle utslipp som staten kan påvirke, og da helt konkret gjennom en politikk for å endre det norske forbruket. Framtiden i våre hender venter at regjeringen legger frem tiltak og virkemidler som kan kutte utslipp fra forbruket. Dommen i Strasbourg må legges til grunn for Norges klimamål mot 2035, som regjeringen skal melde inn til FN neste år.

Saken var først publisert på dn.no 11.09.24