Forslag til matkastelov endelig klart

Framtiden i våre hender har det siste året kjempet hardt for gode og forpliktende tiltak mot matsvinn i utvalget som ble nedsatt av regjeringen for å utrede hvordan en matkastelov kan se ut. Matbransjen har forsøkt å få mest mulig til å bli frivillige tiltak, men heldigvis har vi fått gjennomslag for noen lovreguleringer. Nå blir det opp til regjeringen og politikerne å følge opp forslagene, og sørge for å gjøre den viktige matkasteloven så virkningsfull som mulig.

Matkasteloven trengs

Framtiden i våre hender er fornøyd med at vi nå endelig har et forslag til en matkastelov. Det vi jobbet for siden 2016. Å kutte matsvinnet gir store klimakutt og er et oppgjør med en vanvittig sløsing.

Å kutte i matkastingen har fram til nå vært frivillig for matbransjen, og dessverre har de ikke klart å kutte i matkastingen nok på egenhånd.
Matkasteloven utvalget foreslår vil forplikte bransjen til å donere mat de ikke får solgt, nedprise mat som nærmer seg holdbarhetsdato og det blir et krav at alle aktører i matbransjen redegjør for hvorfor matsvinn oppstår og hvilke tiltak de gjør for å unngå det.

Dette er gode grep – og noe Framtiden i våre hender har jobbet for i mange år.

Ikke helt fornøyd med forslaget

Selv om vi er stolte av at utvalget foreslår en matkastelov, er vi bekymret for at det ikke er nok for å nå Norges mål om å halvere matsvinnet innen 2030. Framtiden i våre hender mener at det er særlig to ting som mangler i utvalgets anbefalinger:

1. Det må bli dyrere for bransjen å kaste spiselig mat.
2. Loven må forplikte bransjen til å kutte matsvinn i hele verdikjeden - også hos forbrukerne (og hos bonden).
   

Det er hos forbrukerne svinnet er størst, og her er det også mest krevende å finne gode løsninger. Vi kan ikke lempe ansvaret over på individet - systemet må legge til rette for god forbrukeradferd.

I dag er det nemlig sånn at nordmenn bruker 12 milliarder kroner årlig på å kjøpe mat som blir kastet. Dagligvarekjedene vet enormt mye om kundene sine – om hvordan pris, hylleplassering, størrelse på innpakning og mersalg påvirker matvanene våre. Vi vet også fra forbruksforskningen at skal man påvirke våre matvaner, må man så tett opp mot beslutningsøyeblikket som mulig – og det betyr at matbutikkene har et spesielt ansvar for å hjelpe oss forbrukere å kjøpe riktig mengde mat.

Vi mener at matbransjen har lite insentiv til å bidra til lavere forbrukersvinn fordi de vil tape penger på det: Hvis vi når halveringsmålet for matsvinn, vil matbutikkene selge mat for 6 milliarder kroner mindre. Vi trenger en kraftfull matkastelov som kutter matsvinnet hele veien, fra jord til bord.

Nå er det opp til politikerne

Framtiden i våre hender mener at det trengs en matkastelov som forplikter matbransjen til å jobbe med å kutte matsvinn i hele verdikjeden - også hos forbruker. Dette vil ikke skje av seg selv. Det har vært krevende å få utvalget med på at vi trenger mer enn frivillig bransjetiltak for å kutte matsvinnet. Derfor håper vi politikerne nå vil få denne prosessen i havn og gi oss den matkasteloven vi trenger! Matkasteloven skal tre i kraft i løpet av 2024. Nå trenger vi at Regjeringen kommer til Stortinget med et godt forslag til en slagkraftig matkastelov.