Fra ansvarsfull til hensynsløs

Da SAS lanserte sin siste reklamekampanje i høst, satt vi fårikålen i halsen.

Fly femten ganger med femten ulike flyselskaper før jul, og få en million bonuspoeng, var beskjeden.

I praksis betyr det en flytur hver tredje eller fjerde dag, før du etter mye arbeid kan fly gratis i vilden sky.

En million bonuspoeng er i praksis et abonnement på gratis flyreiser. En flytur Bergen-Oslo koster 5000 bonuspoeng.

«Hver tur teller», har SAS tidligere sagt. De har oppfordret kundene sine til å bli «bevisste reisende». Vi har sett fine mennesker dra til fine steder. Reklamefilmer av smilende eldre og barn som får klem på flyplassen. Kampanjen «We are travellers» skapte en følelse av en ressurssterk og hensynsfull reisende med meningsfulle og nødvendige reiser.

Denne kampanjen er annerledes. «Hvem vil bli eurobonus-millionær», spør SAS. Ja, for hvem er det egentlig. NRK regnet ut at utfordringen ville koste den reisende over 60.000 kroner. Kanskje er 60.000 kroner en god pris for å fly så mye du makter. Men hvem kan blåse av så mye penger på denne måten?

La oss glemme gevinsten et øyeblikk og heller se på hva SAS ser for seg skal skje i kjølvannet av denne kampanjen.

«Denne kampanjen oppfordrer ikke til unødvendig reising. Den er laget for å belønne dem som allerede planlegger å fly med SAS og våre Sky Team-partnere», sier SAS til NRK.

Men hvem har behov for å reise med 15 ulike flyselskap, på flere kontinenter, på så kort tid?

I Norge er det 20.000 mennesker som flyr over ti ganger tur/retur i året. Noen få flyr sikkert 15 ganger på litt over to måneder også, men dette er trolig jobbreiser og kanskje folk med familie i utlandet.

Om SAS hadde ønsket å «belønne» disse reisende ville de doblet bonuspoengene på de reisene de tok ofte, ikke oppfordret dem til å reise jorden rundt på under 80 dager.

At denne kampanjen ikke skal påvirke atferd, snakker mot all gjeldende kunnskap om markedsføring og økonomistyring i en bedrift. Hvorfor bruke reklamepenger på noe som ikke skal endre atferd?

Dette minner mer om en desperat handling fra SAS sine nye partnere i Sky Team for å fylle opp tomme flyseter i inneværende år.

Hvis vi virkelig skal ta SAS på alvor, er det en annen side av saken som trer frem.

Det handler om hvem SAS vil være.

I en verden som brenner, koker, blåser over ende og oversvømmes: Hva skal SAS gjøre?

Flyindustrien sliter med lavere etterspørsel. Avinor, som eier og drifter flyplasser i Norge, sliter med økonomien, og det politiske målet om å øke flytrafikken er under press. SAS var nettopp truet av konkurs, og ble reddet av nye investorer. Hvem SAS vil være, er altså i endring.

Blir SAS likere lavprisselskapene?

Skal SAS jobbe med eller mot klimamålene vi har satt oss?

Ønsker SAS et trygt og stabilt klima, eller må dette vike for å vinne konkurransen i en hardt presset flyindustri?

Merkevaren SAS har en unik posisjon i skandinavisk samfunnsutvikling. Men bonusmillionær-kampanjen høres mer ut som en slags hedonistisk klimagassgurglende fortropp til undergangen.

Hadde kampanjen kommet fra et av de beryktede lavprisselskapene, hadde vi ikke vært overrasket. Inntrykket av SAS er i ferd med å endre seg i den retningen.

Kanskje er det fordi flyindustrien ikke klarer å tilpasse seg endringer i verden?

Kanskje er flyindustrien som oljeindustrien, at de vet at de lever på lånt tid?

Fest som om morgendagen ikke finnes, sier munnhellet. Fly som om ikke morgendagen finnes, er det SAS kommuniserer til oss nå.

Vi står over.

Saken var først publisert på bt.no 19.11.2024