Fra idé til åpenhetslov

Slik ble ideen til et lovforslag:

2015

Framtiden i våre hender mener at Norge trenger en lov som skal gi forbrukere og organisasjoner en rett til å vite mer om arbeidsforholdene varer er produsert under. Tidlig i prosessen snakket vi med representanter fra næringsliv, juss, forbrukerrettigheter, fagforeninger og menneskerettighetsorganisasjoner i Norge og i produsentland. De ga alle innspill til hvordan en slik lov kan se ut, og hva man kan oppnå med den.

Vi møter politiske partier og presenterer ideen om en etikklov. På dette tidspunktet er ideen en lov som pålegger selskaper som handler med risikoprodukter, å gi informasjon om grunnleggende produksjonsforhold på forespørsel.

Februar 2016

KrF, MDG og Sp fremmer et representantforslag om opprettelse av lov om etikkinformasjon. Målet med en slik lov var å gjøre det mulig for forbrukere og organisasjoner å henvende seg til selskaper og kreve informasjon om hvor og under hvilke forhold en vare er produsert. Denne rettigheten finnes ikke fra før.

Våren 2016

Forslaget går videre til Familie- og kulturkomiteen, som kommer med tilrådingen: ""Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere å fremme forslag til lov om åpenhet om produksjonssteder og etikkinformasjon om vareproduksjon til forbrukere og organisasjoner”. Komiteen mener også at om kravet om etikkinformasjon skal ha reell effekt på produsenter og forbrukere, må åpenhetskravet gjelde for hele produksjonskjeden, ikke bare ett ledd bakover. Også i denne delen av prosessen kommer Framtiden i våre hender med innspill.

Juni 2016

Stortinget vedtar enstemmig, at regjeringen skal utrede og vurdere mulighetene for en slik lov.

Bakgrunnen for Stortingets vedtak er helt i tråd med det Framtiden i våre hender sine argumenter:

• At næringslivet ikke gjør nok for å bedre arbeidsforholdene i sin produksjon
• At norske forbrukere har lite informasjon og få rettigheter når det gjelder innsyn i om hvordan varer er produsert
• At mange forbrukere etterlyser informasjon som muliggjør opplyste valg for ikke å bidra til uverdige arbeidsforhold ved handling av produkter
• At organisasjoner og forbrukere ønsker en rettighetsfestet adgang til å vite om varer er produsert på en etisk forsvarlig måte, og dermed presser frem mer ansvarlighet hos bedrifter

Juli 2017

Utredningen som Stortinget ba om, konkluderer med at hverken nasjonalt regelverk eller internasjonale forpliktelser står i veien for en etikklov. Dermed er det klart at en av de viktigste forutsetningene for å kunne gå videre og utrede hvordan en etikklov kan utformes, er tilstede.

Desember 2017

Stortinget, med Ap, Sp, SV, V, og KrF i spissen, vedtar at det skal nedsettes et ekspertutvalg som skal utrede en mulig lov om etikkinformasjon.

Juni 2018

Regjeringen oppretter Etikkinformasjonsutvalget. Utvalgets mandat er å vurdere hvorvidt det er mulig og hensiktsmessig å pålegge næringsdrivende å utgi informasjon til forbrukere og organisasjoner om hvilke produksjonssteder som benyttes i vareproduksjonen og hvordan næringsdrivende arbeider med samfunnsansvar og oppfølging av leverandørkjeden.

Senere får også utvalget utvidet sitt mandat til også å foreslå en konkret lovtekst for en slik informasjonsplikt.

28. november 2019

Utvalget leverer sin rapport, inkludert et forslag til en ny åpenhetslov for næringslivet.

Ikke bare foreslår utvalget at alle som ønsker skal har rett på å få vite hvor en vare er produsert, og under hvilke forhold. Det foreslår også at alle store selskaper måsjekke og sikre gode arbeidsforhold i sin leverandørkjede og åpent rapportere om dette.

Utvalgets forslag ble sendt ut på høring. Vi oppfordret alle til å skrive under på vårt høringsinnspill.

9. april 2021

Regjeringen leverer åpenhetsloven som lovforslag til Stortinget. Vi jobber med medlemene av familie- og kulturkomiteen for at Stortinget vedtar en sterk åpenhetslov for næringslivet.

10. juni 2021

Stortinget vedtar åpenhetsloven! Flere år med hardt arbeid har ført til en lov som vil gi arbeidere over hele verden en tryggere arbeidshverdag! Hurra!

Den vedtatte loven forplikter store og mellomstore selskaper å kartlegge risikoen for menneskerettighetsbrudd gjennom hele sin leverandørkjede, i tillegg å rapportere funnene, og eventuelt rette opp skade. Selskapene må også arbeide aktivt for å forebygge menneskerettighetsbrudd i sine leverandørkjeder.

I tillegg forplikter loven selskaper til å opplyse oss forbrukere om relevant informasjon om arbeidsforholdene der en bestemt vare har blitt produsert. Forbrukertilsynet kan bøtelegge selskaper som ikke gjennomfører disse åpenhetstiltakene.

Vi i Framtiden i våre hender mener fortsatt at loven har noen mangler. Loven hadde vært enda sterkere om den ga oss alle retten til å vite hvor en vare faktisk er produsert. Når loven ikke krever «åpenhet om produksjonssted», blir det ikke mulig for myndigheter, journalister eller oss forbrukere å etterprøve selskapenes påstander om hvilke forhold en vare er produsert under.

Det er en stor svakhet, men vi skal selvsagt jobbe for at dette kan komme inn i neste runde når loven skal evalueres. De fleste partiene på Stortinget er positive til dette, så vi tror Åpenhetsloven vil bli enda sterkere.