Har utsolgt blitt et stygt ord?

Klesbutikkene renner over av klær de knapt har plass til og langt mer enn de noen gang får solgt. For å presse ned kostnadene overproduserer billigkjedene som H&M og Zara klær i dårlig kvalitet, som oftest på fabrikker med lave lønninger og dårlige arbeidsforhold.

Vi blir bombardert med reklamekampanjer i millionklassen i alle kanaler, inkludert mer eller mindre åpenbart sponsede innlegg hos influensere på Tiktok og Instagram. Det konstante kjøpepresset er en målrettet taktikk for å utnytte noe som er helt grunnleggende i oss: ønsket om å passe inn, høre til og samtidig uttrykke hvem akkurat jeg er.

Overfloden av klær rundt oss etterlater et press om at fordi noe er tilgjengelig, bør vi også ha det. Det kan være vanskelig, spesielt for unge og andre som ikke alltid har råd til det nyeste nye eller kan henge med på alle trendene.

For kleskjedene, som ikke betaler miljøkostnadene knyttet til produksjonen, eller gir arbeiderne en ordentlig lønn, har overproduksjon blitt lønnsomt. Det er denne overproduksjonen som fôrer ditt og mitt overforbruk, og som gjør at kjedene ender opp med å ødelegge nye klær, og at ørkenlandskap i Chile fylles av klær som fortsatt har merkelappen på.

Dette er det grunnleggende problemet til hvorfor klesbransjens små forsøk på grønne initiativer ikke er gode nok; hovedproblemet deres er at de lager altfor mye klær. Dagens klesindustri kunne kanskje fungert om vi hadde uendelig med naturressurser å forbruke, og enorm plass til å stue vekk alt søppelet. Men vi har bare én planet og vi forbruker allerede langt utover planetens tålegrenser.

Derfor bør du og jeg fremover venne oss til at "utsolgt" er bra - all den tid det betyr at en vare ikke har blitt overprodusert. I en bærekraftig verden må vi bruke (og gjenbruke!) ressursene lengst mulig framfor å kaste ting på søppeldynga.

I dag bruker vi klærne halvparten så lenge som for 15 år siden, på grunn av dårligere kvalitet og kjøpepress som får mange til å bytte ut garderoben flere ganger i året. Klærne lages i stoffer det er vanskelig å reparere og med få om ingen muligheter til tilpasning.

I en klesbransje hvor “utsolgt” ikke er et stygt ord, må kjedene utvide konseptene sine til å inkludere bedre kvalitet, gjenbruk, redesign, reparasjon og sytjenester. Vi kan fortsatt fornye oss - gjennom å låne, dele, leie eller sy om klær som allerede er i omløp, og istedenfor å overprodusere plagg i small - medium, kan kjedene lage klær for alle typer kropper. Handlehverdagen vår vil bli litt annerledes, men den vil også bli bedre.

I årene som kommer må kjedene omfavne at de blir utsolgte for varer. Vi forbrukere må ta et oppgjør med kjøpepresset, og se det vakre i tomme butikkhyller.

En bærekraftig klesindustri betyr at det blir enklere å få tak i klær å bli glade i, som kan brukes i år etter år - uten at de ender opp på dynga.

Dette innlegget ble først publisert i NRK Ytring.