Hemmeligholder arbeidsforholdene på fotballfabrikkene

Undersøkelsen «Gult kort til sportsselskaper» fra Framtiden i våre hender viser at sportsselskapene ikke overholder informasjonsplikten som skal sikre åpenhet om forholdene på fabrikkene deres. Plikten stammer fra åpenhetsloven som trådte i kraft sist år. Forbrukertilsynet og norske myndigheter har vært klar på at også selskaper som ikke omfattes av loven forventes å møte kravene i denne.

Framtiden i våre hender spurte Adidas, Nike, Puma og Select om forholdene på fabrikkene som produserer fotballer. Adidas er omfattet av åpenhetsloven i Norge, og er pliktet til å svare innen tre uker. Det tok oss fem henvendelser over to måneder bare for å få en bekreftelse på at Adidas hadde mottatt våre spørsmål. Adidas svarte aldri Framtiden i våre hender direkte.

Vi stilte vi sportsselskapene to typer spørsmål: De faktiske forholdene for arbeidene som produserer selskapets fotball, og spørsmål om selskapets aktsomhetsvurderinger og tiltak i produksjonen av den spesifikke ballen. Mange av svarene var mangelfulle: altfor generelle i henhold til spørsmålet, uklare, i noen tilfeller feilaktige.

Vi stilte samme spørsmål til sportsforhandlerne Unisport og XXL Sport, som selger fotballene til Adidas, Nike, Puma og Select. Unisport svarte ikke på våre spørsmål, selv om de er forpliktet til det gjennom åpenhetsloven.

XXL Sport hadde derimot en profesjonell og positiv holdning til Framtiden i våre henders henvendelse: Selskapet bekreftet samme dag at de hadde mottatt spørsmålene. XXL var det eneste selskapet i undersøkelsen som holdt tidsfristene. De måtte derimot, noe åpenhetsloven gir selskaper rett til, å be om utsatt frist på grunn av manglende svar fra de som kunne gi dem den etterspurte informasjonen: sportsselskapene. Etter to måneder fikk vi svar fra XXL med informasjon fra Adidas og Nike, som altså unnlot å svare oss direkte.

Retten til en lønn å leve av er en av områdene et selskap skal sikre ifølge åpenhetsloven. Våre beregninger viser at arbeidernes lønn kun utgjør 40 prosent av det en levelønn antas å være. Hver arbeider klarer å maskinlime sammen opptil 500 fotballer daglig på Forward Sports i Pakistan, fabrikken hvor en av fotballene i undersøkelsen kommer fra. Å sy sammen de tradisjonelle fotballene tar en arbeider to timer. Forholdene ved Forward Sports er bare en del av et større bilde. Produksjonsland som Pakistan og Vietnam har lenge vært i søkelyset, da de er såkalte høyrisikoland der faren for brudd på menneskerettigheter er stor.

Et av spørsmålene gikk på hvor mye en arbeider som produserer de fotballene vi hadde plukket ut tjener i gjennomsnitt per måned. Puma svarte ved å oppgi gjennomsnittslønnen for alle pakistanske arbeidere som inngår i hele selskapets leverandørkjede. Select svarte ved å oppgi gjennomsnittslønnen for 50 prosent av de arbeidere som produserer selskapets fotball. Nike sitt svar (via XXL) henviste bare til selskapets generelle retningslinjer, uten å oppgi noe spesifikk informasjon om lønn.

Nike i søkelyset i en annen sak: Mer enn 1200 arbeidere ved en av fabrikkene til Nike sin leverandør Ramatex venter fortsatt på 1,4 millioner USD i sluttkompensasjon og annen erstatning. Fabrikken, Violet Apparels, stengte uten forvarsel dørene sine i juni 2020 og siden da har kambodsjanske fagforeninger og menneskerettighetsorganisasjoner på flere kontinent lagt press på Nike for at selskapet skal presse sin leverandør til å betale arbeiderne, alternativt selv kompensere de jobbløse og pengelense arbeiderne. Det mangler ikke penger: Nike betalte sist år ut hundrevis millioner amerikanske dollar til sine aksjonærer. Mangel på innsats for å sikre kompensasjon til arbeidere i en slik sak harmonerer dårlig med åpenhetsloven som sier at virksomheter skal “... sørge for eller samarbeide om gjenoppretting og erstatning der dette er påkrevd.”.

For å møte lovens krav mener Framtiden i våre hender at selskapene blant annet må:

• Gjøre seg godt kjent med loven og forankre arbeidet internt. De virksomhetene som trenger hjelp vil kunne få det fra Forbrukertilsynet, som har en veilednings- og tilsynsfunksjon.
• Svare på henvendelser i henhold til lovens krav, enten bedriften omfattes av loven eller ikke. Slik sender selskaper et signal om at de tar menneskerettigheter og åpenhet på alvor og har som mål å møte åpenhetslovens informasjonskrav, og forhåpentligvis også bidra til endring.
• Selskaper som ikke omfattes av loven direkte, men som må svare oppover i leverandørkjeden til for eksempel en forhandler som må forholde seg til lovens pålegg, bør svare ut spørsmålene etter beste evne.
• Gjøre det tydelig på sin hjemmeside hvordan og til hvilken adresse spørsmål om hvordan virksomheten arbeider for å sikre rettigheter i sin leverandørkjede kan sendes. Dedikerte kontaktflater for å motta forespørsler om informasjon, med henvisning til Forbrukertilsynets informasjonsside om åpenhetsloven, anbefales.
• Selv om åpne leverandørlister og sporbarhet foreløpig ikke er en del av åpenhetsloven vil det styrke selskapenes troverdighet hvis de viser åpenhet her. Det samme gjelder dokumentasjon som underbygger selskapenes påstander.

Les mer i vår rapport Gult kort til sportsselskaper.