Hva fikk vi gjennom i statsbudsjettet?

Regjeringen og SV tar sammen flere gode grep for klima og miljø i budsjettet. Ikke minst setter regjeringen endelig i gang med å lage matkasteloven! Dette har vi i Framtiden i våre hender jobbet for lenge. Det å halvere matsvinnet er avgjørende av hensyn både til klima, økonomi, matprodusentene og alle som sliter med å ha råd til mat. Nå vil vi jobbe for at regjeringen gjør loven ambisiøs og slagkraftig.

Wisting droppes

En annen stor seier for klima og miljø er at Wisting-feltet ikke vil bli bygd ut. Dette er ikke en del av budsjettavtalen, men følger av at Equinor la sin investeringsbeslutning på is tidligere i høst. Det som derimot er nytt, er at det endelig er flertall for å utsette 26. konsesjonsrunde gjennom hele stortingsperioden. Dette er en betydelig seier som utelukker at nye umodne områder åpnes for oljevirksomhet.

Vi håper at konsesjonsrundenes tid nå er forbi. Det er dypt urettferdig at Norge gjennom sin oljeutvinning leverer klimaendringer på løpende bånd til land som ikke har mulighet til å beskytte seg. Det på høy tid at vi tar steg i riktig retning, et skritt bort fra oljealderen. Nå må vi investere i fornybar energi som skaper jobber og som leverer energien vi trenger.

Grønne støtteordninger får fortsatt støtte

Det grønne skiftet får også hjelp fra støtteordninger som gjør det lettere å omstille seg. I tillegg til at Enova får flere midler til å kutte utslipp, gjør Klimasats et comeback i statsbudsjettet.
Klimasats videreføres med 100 millioner kroner, slik at kommuner og fylkeskommuner fortsatt kan søke om klimakutt lokalt. Likevel innebærer dette at ordningen til neste år får under halvparten av pengene den har fått i år. Det er overraskende at det sitter så langt inne å bevilge penger til noe så nødvendig og populært. Ordningen har siden 2016 bidratt til å realisere over 1800 små og store prosjekter som kutter utslipp lokalt, gjennom å gi tilskudd til kommuner, fylkeskommuner og enkelte lokale foretak.

Forbud mot nedbygging av myr

Én av åtte arter i naturen er nå truet. Dette skyldes i stor grad menneskelig aktivitet, og det betyr også at mennesker kan bidra til å løse problemene. Heldigvis tas det politiske grep i dette budsjettet som gjør at vi nærmer oss de løsningene.
En av de store svakhetene med regjeringens forslag til statsbudsjett var at det bygget ned mye natur i form av veiprosjekter, uten at dette ble kompensert med andre tiltak. I tillegg til å ødelegge for biologisk mangfold, hindrer dette karbonlagring i skog- og arealbrukssektoren. Derfor betyr det mye at budsjettavtalen nå forbyr nedbygging av myr og plusser på betydelige beløp til frivillig skogvern.

Mye som mangler fremdeles

Avtalen viser også at flypassasjeravgiften for reiser utenfor EØS økes, og at Eierskapsregisteret får midlene de trenger for videreutvikling, noe som er en viktig sikring for et demokratisk grønt skifte der de mange nødvendige energiinvesteringene skjer uten tilknytting til skatteparadis.

På tross av alle disse gjennomslagene, er det også mye vi mangler. Det som peker seg særlig ut er samferdselspolitikken, der motorveier og flyplasser fortsatt får penger til å bygge ned natur og skape store klimagassutslipp, samtidig som elbilpolitikken svekkes og investeringer og vedlikehold i jernbanen ikke tas tak i.

Statsbudsjettet har helt klart blitt bedre etter forhandlingene med SV. Likevel er det mye arbeid som gjenstår før det reflekterer alvoret vi står i. Med natur- og klimakrisen vi har nå er det ingen tid å miste, og det er noe vi skal fortsette å jobbe for i 2023!