Hva skjer med våre brukte klær?

Et veldig tydelig bilde av det males fram i hele tre nye rapporter om global handel av brukte klær.

Eksporten av brukte klær er en måte å håndtere avfallsproblemet klesbransjen skaper. Denne eksporten muliggjør fortsatt produksjon av enorme mengder nye klær.

Hele 40% av de brukte klærne som eksporteres til land som Kenya og Ghana er usalgbart tøy og ender som avfall, i følge rapportene. Avfallskolonialisme, kaller The Or Foundation det.

Skyhøye mengder brukte og ubrukelige klær

På det globale markedet sirkulerer 4,5 millioner tonn brukte klær årlig. Det tilsvarer nærmere 23,63 milliarder plagg, ifølge en rapport fra The Or Foundation.

Mengden brukte tekstiler eksportert fra EU har tredoblet seg de siste to tiårene, viser en ny rapport fra EU om europeisk handel med brukte klær.

I 2019 eksporterte EU nesten 1,7 millioner tonn brukte klær. Primært til Afrika og Asia.

Hele 458 av 900 millioner importerte plagg til Kenya endte som avfall i 2021, i følge Changing Markets! 307 millioner av plaggene inneholdt sannsynligvis plastbaserte fiber.

Intervjuer med folk som selger brukte klær i Kenya forteller at andelen brukte klær som ikke blir solgt, enten fordi de er ødelagt eller har for dårlig kvalitet, har økt signifikant de siste årene

Hva skjer med norske klær?

Norge eksporterer over 36 000 tonn årlig, i følge tall fra SSB.

Om lag halvparten av eksporten gikk i 2019 til Polen, dernest Belgia og Tyskland. Polen, Belgia og Tyskland er identifisert blant EUs største knutepunkt for import- og eksport av brukte klær.

Tre fjerdedeler av alle brukte klær eksportert ut av EU ble sendt ut fra disse landene, i tillegg til Italia og Nederland.

Disse landene importerer mengder brukte klær fra andre europeiske land, før de sorterer og videreselger de beste plaggene i Europa i følge EU-rapporten. Resten sendes videre til gjenbruksmarkedene i Afrika, eller til videre sortering, nedgradering og videreeksport i Asia.

Fretex og de andre innsamlerne i Norge oppgir å ha god kontroll på sin eksport. Vi kan ikke gjøre annet enn å stole på at det stemmer. Men den norske eksporten av brukte klær er likevel en del av det globale markedet som tegner et helt tydelig mønster der et avfallsproblem flyttes fra nord til sør.

Hva er løsningen?

Rapportene fra Kenya og Ghana peker i samme retning: Import av enorme mengder brukte plastbaserte klær i lav kvalitet blir til et stort miljø- og avfallsproblem landene ikke kan stå alene om å ta ansvaret for.

For å bøte på urettferdigheten ved å dumpe avfallshåndteringen av klær fra områder med finansiell rikdom til områder med lite ressurser i verden, er ofte produsentansvarsordninger foreslått.

Også i Norge utvikles nå et forslag til en utvidet produsentansvarsordning for tekstil, i en arbeidsgruppe nedsatt av regjeringen.

Framtiden i våre hender deltar i arbeidsgruppen, og mener at en norsk ordning må ta ansvar for tekstilavfall også utenfor landegrensene våre.

Vi er nødt til å reduseree avfallsvolumene, og sørge for at ansvaret ikke stopper ved grensa. Dumping av brukte klær er et enormt miljøproblem, og produsentansvarsordningen må både betale for avfallsstrømmen tekstilbransjen skaper og samtidig finansiere en infrastruktur globalt.