Hvem vil øke flytrafikken?

På en uke kom to saker som vil fortelle mye om regjeringens klimapolitikk.

Først kom utredningen om luftfart i Norge. Så kom rapporten fra Energikommisjonen.

Problemene hoper seg opp. Vi styrer mot energimangel i Norge. Klimagassutslippene fra luftfarten bare øker. Klimamålene for 2030 er snart umulige å nå, sier Energikommisjonen.

Dersom regjeringen mener kraftkrisen er ekte, må det haste å se på hvilke sektorer som kan hjelpe oss å bruke mindre energi. La oss se hva som står i utredningen om luftfart:

Hvis økningen i flyreiser fortsetter som den gjorde før koronapandemien, kan vi regne med en 300 prosent økning i flyreiser innen 2050 sammenlignet med 2015. Framtiden i våre hender har undersøkt de nyeste flyreisetallene. Vi er allerede på god vei tilbake til flyvanene før korona.

Nyheter bare fra den siste uka viser utviklingen. Nordmenn booker mest flyreiser i Norden. Den jevne nordmann slipper ut dobbelt så mye CO2 ved å fly som svensker, franskmenn og tyskere. Oslo-Trondheim og Oslo-Bergen er to av de fem mest trafikkerte strekningene i hele Europa.

Framtiden i våre hender kan legge til en liten detalj: Første halvdel av 2022 fløy vi dobbelt så mye som både svenskene og finnene.

Hva skal vi gjøre? Vi skal hvert fall ikke redusere antall flyreiser, skal vi tro luftfartutredningen.

Norges geografi gjør flyreiser et foretrukket alternativ, skriver de. Særlig fordi buss og tog er begrenset, og krever mer tidsbruk. De slår fast at det ikke finnes tidseffektive transporttilbud. I det korte avsnittet om trafikkreduksjon bruker de plass på å argumentere mot mindre flyvning.

Deretter følger den norske paradegrenen: effektivisering. Når tiltak som effektiviserer luftfartsindustrien i Norge blir fremmet, da stiger iveren. Her finnes ingen motforestillinger. Lettere og mer drivstoffeffektive fly. Fly i rettere baner og mindre sirkling i lufta. Bærekraftig drivstoff. Ambisjonsnivået er skremmende lavt. Bare hør på dette: Norge har innført et krav om 0,5 prosent avansert biodrivstoff av total omsatt mengde drivstoff til luftfart per år. Er det dette som gjør at vi når målet om halverte utslipp innen 2030?

Vi skryter gjerne av innfasingen av el-fly. Stigende CO2-avgift likeså. Men hvis dette blir regjeringens eneste klimapolitikk for luftfarten, har vi en jobb å gjøre. Her kommer Energikommisjonens rapport inn i bildet. Prognosene deres viser at trafikkreduksjon er avgjørende for å ikke styre mot kraftkrise i Norge.

Energikommisjonen har sett på kraftbehovet fram mot 2040, men behovene fram til 2050 er enda mer dramatisk. Miljødirektoratet har regnet på dette. De sier at kraftbehovet bare i transportsektoren kan komme til å syttendoble seg dersom vi ikke stanser trafikkveksten.

Da er det helt rimelig å forvente at politikerne fremmer tiltak som er i tråd med advarslene.

På forbrukersiden foreslår vi noen enkle tiltak. Forby bonusordninger for forbrukere. Innfør progressiv avgift på flyreiser. Jo mer du flyr, jo mer skal du betale.

Løsninger som ikke handler om restriksjoner, finnes det også mange av. Gi folk ekstra fridager for å velge togreiser framfor flyreiser når ferien kommer. Skal vi klare å redusere flytrafikken må vi senke tempoet i hverdagen.

Regjeringen kan gjøre det utredninger sjeldent gjør. De kan tenke utenfor boksen. Skal vi nå klimamålene, vil det kreve fantasifulle politikere som klarer å se for seg et annerledes og bedre liv enn det vi lever i dag.

På systemsiden er det mange flere muligheter. Den største utfordringen i dag er at Stortinget ikke bruker Avinor til å løse klimautfordringen. Mandatet til Avinor er i dag å levere økonomisk overskudd til staten. Trafikkvekst er målet. Regjeringen må gi Avinor et annet samfunnsoppdrag. Det kunne gitt Stortinget ansvaret for å prioritere bedre mellom flytrafikk og andre samfunnsbehov. Avinor har til og med en egen bonusordning for å fremme trafikkvekst. Å fjerne slike innretninger er det enkleste stedet å starte.

Avinor kunne hatt oppdraget om å utlyse flyruter basert på hvor mye flytrafikk som er forsvarlig i lys av klimamålene, og deretter fordelt trafikken etter et sosialt prinsipp om det reelle mobilitetsbehovet for befolkningen i hele landet. Man måtte rett og slett planlegge transportbehovet og prioritert det innenfor klimamålene vi har satt oss.

Kutter vi ikke flyreiser, må jordbruket eller industrien kutte mer. Noen må ta støyten hvis regjeringen ikke ser det åpenbare. Når luftfart-utredningen blir politikk, forventer vi klare og tydelige tiltak for å redusere flytrafikken i Norge.