Hvordan havner brukte klær i ørkenen i Chile?

Enorme hauger av brukte klær blir dumpet som avfall i Atacama-ørkenen i Chile. Men ørkenen i Chile er bare ett av mange endepunkter for brukte klær fra rike land. I vannkanten utenfor Accra, hovedstaden i Ghana, ligger et annet fjell av brukte klær, omtalt som «døde hvite menns klær». 15 millioner plagg brukte klær ankommer Ghana hver uke, for å selges på det lokale markedet eller eksporteres videre til nabolandene. Opp til 40 prosent av klærne havner rett på dynga i utkanten av markedet.

Men hvordan havner brukte klær på stranda i Ghana eller i ørkenen i Chile i utgangspunktet?

Innsamling i Norge.

Reisen starter når vi putter en pose brukte klær i innsamlingsboksen i Norge. Kun 1-2% av de innsamlede klærne blir solgt i Norge. Hele 97 prosent av klærne vi putter i innsamlingsboksen til UFF eller Fretex blir eksportert.

Øst-Europa

Første stoppested er ulike land i Øst-Europa, hvor de klærne sorteres. De beste klærne selges i Øst-Europa, resten gjøres klar til mer reising.

Midtøsten, Afrika og Asia

Neste stoppested er land i Midtøsten, Afrika og Asia. I enkelte tilfeller blir klærne sortert på nytt i Asia, og reeksportert derfra. Ødelagte tekstiler blir sortert ut og eksportert til India eller Pakistan for resirkulering.

Endestasjonen på dynga i f. eks Chile.

Klær som ikke blir solgt, eller kan brukes til gjenvinning havner til slutt i uregulerte eller ulovlige søppeldeponier. Noe av dette kan havne blant annet i Chile og Ghana.

Brukte klær utfordrer lokale klesproduksjon

Over hele verden har det sprunget fram et stort marked for brukte klær. Framtiden i våre hender besøkte for noen år siden et av disse markedene i Uganda. Klesmarkedene gir arbeidsplasser og billige klær, men slår samtidig beina under ethvert ønske om egen lokal klesproduksjon som kunne sysselsatt mange.

Mettet marked og økende avfallsproblemer

Det internasjonale markedet for brukte klær i ferd med å bli mettet. I Øst-Europa er det ikke lenger like stor interesse for brukte klær, så mer sendes videre. I land som Ghana og Chile får de langt mer klær enn de trenger, ofte også av en kvalitet ingen ønsker å kjøpe. Dermed havner de på dynga.
Moderne klær inneholder i økende grad syntetiske fibre, i realiteten plast, som brytes ned over svært lang tid når de dumpes på avfallshaugen. Verken Ghana eller Chile har avfallshåndtering som kan brenne eller gjøre nytte av enorme mengder usorterte tekstiler. Dermed får vi berg av brukte klær, som i Atacama-ørkenen.

Hva skal du gjøre med klærne du ønsker å kaste?

Etter å ha lest alle problemene brukte klær kan skape er det være lett å miste troen på hvorfor en skal levere inn klærne sine. Det er allikevel viktig å fortsette å levere inn klær til innsamling, og ikke kaste det i restsøpla. Les mer om hvorfor i denne saken.

Tekstilavfall i Norge

Bare 3 prosent av de innsamlede klærne blir brukt på nytt i Norge. Av dette blir ca halvparten – 1,7 prosent av alle innsamlede klær – solgt på nytt som brukte klær. Resten blir enten solgt som filler, eller brennes som farlig avfall. Likevel er det bare omtrent halvparten av tekstilene vi kjøper som til slutt går i innsamlingsboksene, omtrent halvparten går fortsatt rett i søpla.

I Norge kjøper vi 80.000 tonn tekstiler i året, som tilsvarer 15 kg per person. Klær sto for 77 prosent av tekstilene, resten var sengetøy, tepper, gardiner etc. I 2018 ble det samlet inn 31.700 tonn tekstiler til resirkulering og gjenvinning. Med andre ord går svært mye av brukte tekstiler til vanlig forbrenningsavfall, noe som bekreftes av såkalte plukkanalyser hos avfallsselskapene. Kleskjedene kaster også mye. De leverte i 2018 inn 600 tonn klær de ikke fikk solgt til innsamlerne. Her antas det at det er store mørketall, fordi selskapene ikke har plikt til å registrere og være åpne om sine overskuddslager

Hvordan kan problemet løses?

Årsakene til at klærne være havner i Atacama-ørkenen er sammensatt. Enkelte organisasjoner får inntekt fra innsamling og eksport, og har skapt et marked for brukte tekstiler i Sør. Kommunene har på sin side behov for å bli kvitt tekstilavfall. Men markedet er også overmettet, oversvømmes av dårlige klær som ikke kan selges, og økonomien i dette systemet er ikke god nok til forsvarlig håndtering av klærne.
I bunn og grunn handler det om et overforbruk av klær; mengden klær som kastes er for stor. Vi kjøper for mye og vi reparerer for lite.