Klesindustrien slipper unna

I Dagsavisen (20. januar 2022) kan du lese om vår nye rapport som klart viser at klesindustrien på speed betyr stadig verre arbeidsforhold for de som lager klærne våre.

Vi importerer stadig mer klær fra landene det er verst å være tekstilarbeider i. Over HALVPARTEN av klærne som kommer til Norge er produsert i Kina, Bangladesh og Malaysia som alle har systematiske brudd på arbeiderrettigheter.

Fire av syv kleskjeder vi i Framtiden i våre hender har undersøkt - KappAhl, Lindex, H&M og Bestseller - får også klærne sine produsert i Myanmar, som har blitt et av verdens farligste land å være arbeider i etter militærkuppet i fjor.

Lager du klær for det norske markedet har du med all sannsynlighet opplevd å ha bli truet fra å organisere deg i fagforenigner, eller blitt oppsagt uten lønn og rettsforfulgt da du ba om bedre rettigheter.

Kjedene kan tilby kunstig billige klær fordi de bestiller enorme volum av klær (mer enn de noen gang får solgt) og outsourcer produksjonen sin til land hvor miljøreguleringer og arbeiderrettigheter står svakt.

Alle kjedene FIVH har undersøkt har såkalte “åpne leverandørlister” og påstår de gjennomfører kontroller av fabrikkene. Men disse kontrollene gjennomføres gjerne av innleide selskaper, av fabrikkene selv eller myndighetene i produksjonslandet som har alle insentiver til å ikke avdekke kritikkverdige forhold.

Klesbransjen har i mange tiår sluppet unna med å gjøre det absolutte minimum for å sikre rettighetene til de som lager klærne deres. Deres business as usual er rovdrift på miljø og folk.

Dette er bare nok et eksempel på at klesbransjen må endres totalt. Kampen for solidaritet og styrkede fagrettigheter for arbeiderne er også en kamp mot overforbruket.

Klimaminister Barth Eide har vært positiv til mange av forslagene fra FIVH. Nå må også næringsministeren komme på banen. Arbeiderbevegelsens solidaritet for alle arbeidere må også gjelde for de som lager klærne våre, eller hva Vestre?