Kleskjedene vil ikke redusere bruken av plast i klær

Framtiden i våre hender viser i en ny kartlegging at kleskjedene setter store mengder syntetiske, plastbasertes fibre på markedet hvert år, og at dette fører til betydelige utslipp av mikroplast. Likevel er kun én av kjedene villig til å redusere sin bruk av plastbaserte fibre. Med mindre det kommer bindende reguleringer på plass, kan moteindustrien fortsette sin «business as usual» og slippe ut tonnevis med mikroplast årlig, uten at dette får noen konsekvenser.

→ Last ned rapporten «Moteindustriens plastproblem»

Store mengder syntetiske fibre

De siste tiårene har bruken av plastbaserte fibre som polyester og akryl økt voldsomt, noe som har muliggjort kleskjedenes «fast»- og «ultra fast»-fashion. Vår kartlegging, som inkluderer H&M, Varner, Voice, Kappahl, Lindex, Bestseller og Gina Tricot, viser at disse kjedene til sammen satt 214 121 tonn med plastbaserte fibre på det globale markedet i 2022. Til tross for dette er det kun Voice som oppgir at har planer om å redusere bruken av slike fibre.

Utslipp av mikroplast

Vi bad også kjedene om et overordnet estimat på hvor store mikroplastutslipp produksjonen deres fører til årlig. Selv om svarene vi har fått innebærer stort spenn og speiler mangelen på standardiserte metoder, viser de likevel at kjedenes plastklær bidrar til enorme utslipp av mikroplast hvert år. H&M oppgir for eksempel at deres samlede, globale produksjon av plastbaserte klær fører til inntil 7400 tonn mikroplastutslipp årlig. Med tanke på at mikroplast er funnet i både maten, vannet og blodet vårt, er dette svært urovekkende.

Manglende retningslinjer

Kartleggingen viser en påfallende og gjennomgående mangel på retningslinjer og tiltak for å hindre utslipp av mikroplast gjennom hele verdikjeden, ikke minst under produksjonsfasen. Dette er særlig problematisk når vi vet at en stor andel av utslippene kan skje i denne fasen. Da klesproduksjon vanligvis foregår i land i sør, betyr det at disse landene må betale en betydelig del av prisen for våre plastklær. Til tross for at det internasjonale bransjeinitiativet The Microfibre Consortium har utarbeidet konkrete anbefalinger for å hindre mikroplastutslipp under klesproduksjon , oppgir ingen av kjedene i vår kartlegging å ha implementert disse i sine retningslinjer.

Resirkulerte plastflasker

Det er gjennomgående at kjedene satser på bruken av «resirkulerte» plastflasker. H&M oppgir at de produserte 98 800 tonn med resirkulerte, syntetiske fibre i 2022 og at hele 96 prosent av dette var fra plastflasker. Klær laget av plastflasker markedsføres gjerne som et mer bærekraftig alternativ, til tross for at disse flaskene blir tatt ut av sitt kretsløp og ikke kan resirkuleres videre når de er slitte eller uønskede.

Behov for omfattende reguleringer

Svarene vi har fått viser at det er stort behov for reguleringer av klesbransjen. Framtiden i våre hender mener blant annet at regjeringen må innføre et ambisiøst produsentansvar for tekstiler, der hovedformålet må være å redusere overproduksjon og tekstilavfall. Et slikt produsentansvar må også inkludere virkemidler for å kontrollere og redusere bruken av syntetiske fibre. Vi mener videre at Norge må jobbe for å få EU til å innføre strenge reguleringer av mikroplast fra tekstiler, og at hovedmålet også her må være reduksjon av mengden plastbaserte klær som settes på markedet.

→ Last ned rapporten «Moteindustriens plastproblem»