Klimagassutslipp fra matkasting

Samlet matsvinn var på 456 533 tonn i Norge i 2020, noe som tilsvarer 85 kilo matsvinn per innbygger. Matsvinnet tilsvarer klimagassutslipp på over 1 350 000 tonn CO₂¹, noe som tilsvarer årsforbruket til over 500 000 bensin- og dieselbiler⁵.

Her har vi samlet alle tilgjengelige data for matsvinn fra jordbruket, sjømatnæringen, matvareindustrien, grossistleddet, dagligvarehandelen, serveringsbransjen, kiosk, bensin og servicehandel, offentlig sektor – herunder sykehjem, barnehager og grunnskoler inkludert AKS samt husholdninger.

Flere former for matsvinn er imidlertid ikke inkludert i de offisielle matsvinntallene. Det gjelder 20 prosent oppdrettsfisk som dør i merdene, de fleste hann-kje som blir destruert rett etter fødsel, fordi vi her i landet holder geit først og fremst på grunn av melkeproduksjon til geitost, det gjelder verpehøns som blir gasset i hjel, når de ikke lenger verper nok egg, og det gjelder grønnsaker, korn og poteter som ikke blir høstet, men som pløyes ned i jorda. Gulrot, som er en stor produksjon her i landet, er heller ikke med i tallene for grønnsaker grunnet usikkerhet i datagrunnlaget. Vi har beregnet klimagassutslippene knyttet til matkasting for jordbruket under.

Noter:

1. Alle utslippstall er oppgitt i CO₂-ekvivalenter, det vil si at alle klimagassutslipp er omregnet til et tilsvarende utslipp av karbondioksid.

2. Matsvinn i landbrukssektoren måles fra det tidspunktet dyr slaktes og planter høstes. Tallet inkluderer ikke hann-kje som destrueres ved fødsel, verpehøns som gasses i hjel og grønnsaker, korn og poteter som ikke høstes, men som pløyes ned i jorda av forskjellige årsaker.

3. Tall for svinn under produksjonen av sjømat, og mesteparten av sjømatsvinnet er fisk som faller på gulvet, råstoff og kvalitet som ikke tilfredsstiller kravene, bifangst som ikke selges som mat, innmat, rogn og lever (for noen fiskeslag), melke mm. Opplæring – og manglende erfaring hos personell, planlegging, tidspress og bemanning, design/utforming av produksjonsutstyr, lagring og logistikk. Oppdrettsfisk som dør i merdene er ikke inkludert i svinnet. Over 20 prosent av oppdrettsfisken dør i merdene. Klimagassutslipp per innbygger er hentet fra Sjømatnæringens egne rapporter.

4. Sykehjem, barnehager og grunnskoler inkludert AKS.

5. LCA-utslipp (livsløpsutslippene) fra medium store personbiler (bensin/diesel) i 2021 i Europa i var ifølge The international council on clean transportation (ICCT) på 0,245 kg CO₂ per km. Ifølge Statistisk Sentralbyrå var gjennomsnittlig kjørelengde for personbiler her i landet i 2021 – 10 738 kilometer vektet fordelt på diesel- og bensinbiler. Gjennomsnittlig CO₂-utslipp fra kjøring med bensin- og dieselbiler inkludert produksjon og utslipp fra hele verdikjeden lå i 2021 på 2 631 kilogram CO₂ per år i Norge. Samlet tilsvarer klimagassutslippene fra maten som kastes i Norge, et årlig utslipp fra forbruk og produksjon i hele verdikjeden til over 500 000 fossilbiler. Dette tilsvarer nesten 25% av den totale fossilbilparken her i landet som i 2021 var på 1 204 097 dieselbiler og 891 950 bensinbiler, til sammen 2 096 047. Antall el-biler var i 2021 på 460 734 og hybrider 324 320 biler. Veksten i antall el-biler øker hvert år, og i 2021 økte antallet med over 120 000 el-biler. Fra 2019 til 2020 økte det med 80 000 el-biler.

6. Der tall er tilgjengelig gjelder utslippstallene fra vugge til gårdsport. Gulrot som er en stor produksjon her i landet er ikke med i beregningene, det er heller ikke alt som ikke blir høstet eller slaktet. Mat, eller matråvare defineres fra det tidspunktet planter er høstet og dyr er slaktet o.l., og så lenge råvaren går videre i en verdikjede for matvarer. Korn, grønnsaker og poteter som ikke er høstet men som blir pløyd ned igjen i jorda regnes ikke med. Hann-kje som destrueres ved fødsel (fordi vi her i landet primært holder geiter pga. melken), og verpehøns som gasses ihjel, når de ikke lenger verper nok, regnes ikke som matsvinn, fordi dette ikke defineres som mat. Matsvinn er definert når maten ikke går videre i matkjeden, uavhengig av årsak til at den tas ut av matkjeden. Det regnes som matsvinn hvis matråvaren går til dyrefôr, biobrensel, grønngjødsling, Av mangel på spesifikke data for klimagassutslippene fra en del vare, er følgende gjort i tabellen "Klimagassutslipp fra matkasting fordelt på ulike ledd i produksjon og handel for 2020": Grønnsaker er satt lik "cabbage and roots", siden det ikke er spesifisert i kilden, Frukt er satt lik epler, Bær er satt lik jordbær. Geitemelk er satt lik kumelk. Alle hønsefugler er satt lik kylling, Rug er satt lik hvete, og Rein er satt lik storfe. Dersom man hadde tatt utgangspunkt i total kornproduksjon her i landet, ville matsvinnet blitt rundt 80 prosent, fordi det meste av det norske kornet alltid ender opp som fôr.

Kilder:

• Climate Footprints of Norwegian Dairy and Meat (CICERO, 2016)
• Sektorrapport for matbransjen, offentlig sektor og husholdningsleddet (Norsus)
• Matsvinn i jordbrukssektoren (Landbruksdirektoratet). Dette er første året matsvinn i jordbrukssektoren blir kartlagt (side 10). Summen på 43 883 374 er hentet fra tabell 2, side 11 i rapporten.
• Matsvinn i sjømatsektoren (SINTEF) - Webinar med Sjømat Norge. Siden det er sprik i tallene til Sjømat Norge på hjemmesiden hvor følgende står: sjømatsvinnet under produksjonen er på ca.3 prosent pr. tonn mat. Det tilsvarer 30 000 tonn spiselig sjømat. Og tallet 12 400 tonn som de oppgir i sin brosjyre for året 2020, tok vi kontakt med dem. Og ifølge Lone Flyvholm, Fagsjef for helse og miljø/ Chief Advisor hos Sjømat Norge. Er det mest korrekt å benytte tallet 12 400 tonn, som er spesifisert i brosjyren, og som gjelder for 2020, siden 3 prosent svinn ikke gjelder alle fiskeslag.
• Matsvinnet i matindustrien nesten på 2015-nivå (Mat og Marked)
• SSB