Klimapolitikken som kutter utslipp fra overforbruk

Noe av overforbruket er synlig i det norske territorielle klimaregnskapet – men mye er ikke det. Vi importerer nemlig biler, biff, kraftfôr, byggematerialer, klær og mer, som havner på klimaregnskapene til landene varene produseres i.

I den nye rapporten Towards a fair consumption space for all: Options for reducing lifestyle emissions in Norway tar vi for oss helheten i forbruket vårt. Ved hjelp av Hot or Cool Institute har vi fått beregnet effekten av ulike klimatiltak. Analysen viser at når vi legger sammen effekten av utslipp i Norge og i utlandet, kan vi få enorme gevinster av tiltak som å fly mindre til utlandet, spise mindre kjøtt og å kjøpe færre nye forbruksvarer.

Men hvordan realiserer vi dette potensialet? Noen av grepene vil kreve endringer i måten vi lever på, men det er likevel overraskende lett å komme i gang. Vi ber ikke om lange utredninger og prosesser som drar ut, vi ber om umiddelbar effekt, fordi kloden ikke tåler å vente lenger. Derfor foreslår vi at politikerne kommer i gang med følgende virkemidler, fordelt under de største forbrukskategoriene:

Transport

• Gjøre flypassasjeravgiften progressiv, slik at den øker i takt med antall flyreiser hver person tar i løpet av et år. På denne måten rammes de som flyr mye, mens de som flyr en gang iblant skjermes mer for avgifter.
• Forby muligheten til å reklamere for flyreiser, for å hindre at folk bestiller unødvendige flyreiser de ikke ville gjort på eget initiativ uten påvirkning fra reklame.
• Forby bruk av fossile privatfly (med noen åpenbare unntak som søk- og redningsfly).
• Prioritere statsbudsjettets samferdselsmidler tydelig bort fra store veiprosjekter og over til kollektivtrafikken.
• Tette vedlikeholdsetterslepet i jernbanen, slik at togene blir mer forutsigbare og presise, og strekningene varer lengre.
• Etablere togstrekninger som kobler Norge til resten av Europa. Nattog Oslo-København må på plass ved første mulighet.
• Ha som målsetting at kollektivtilbudet skal bli mer tilgjengelig for alle. Dette fordrer både flere avganger, flere strekninger og lavere pris.
• Fjerne muligheten for skattefri gratisparkering på arbeidsplasser. Dette vil fjerne en fordel som bilister har over ansatte som går, sykler eller tar kollektivtransport til jobb.

Bolig

• Innføre upersonlig boplikt i områder med høyt press på arealene. Dette vil hindre at boliger står tomme for mye av tiden, og gi en bedre utnyttelse av boligmassen.
• I hovedsak ikke gi byggetillatelser til nybygg dersom det er mulig å ta i bruk allerede eksisterende bygg. Denne måten å regulere bygging på trengs for å hindre de store utslippene fra byggsektoren. Bygging må baseres på behov.
• Stille krav om minst 10 % brukte byggematerialer i nye bygg. Denne prosentsatsen bør økes i takt med at flere ombruksmaterialer blir tilgjengeliggjort, men 10% er et godt sted å starte ut fra der markedet er nå.
• Inkludere ombruk og rehabilitering i kompetansemålene i byggfaglig utdanning. Fremtidens håndverkere må læres opp i hvordan byggenæringa de kommende årene må basere seg mer på ressurser som allerede finnes i kretsløpet og mindre på nye ressurser.
• Sørge for at ordningene til Enova og Husbanken er treffsikre nok til at alle får mulighet til å energieffektivisere boligene sine, uansett økonomisk utgangspunkt. Vi ser at tilskuddene fordeler seg skjevt i dag, og trenger et effektivt byråkrati der språkvansker og andre terskler betyr mindre.
• Innføre moratorium mot all ny hyttebygging, som fungerer frem til en nasjonal løsning før arealnøytralitet er på plass.

Mat

• Vri støtten til landbruket fra husdyrproduksjon over til grøntproduksjon, og gjøre det mer lønnsomt og attraktivt å produsere grønt. Norsk matproduksjon må rigges til å gi forbrukerne mulighet til å velge grønt og kortreist.
• Forby salg av rødt kjøtt med tap, slik som det allerede er forbudt å selge alkohol med tap. Rødt kjøtt er en klimaskadelig vare som ikke burde brukes som lokketilbud, men av matsvinnhensyn bør det likevel fortsatt være mulig å selge rødt kjøtt som nærmer seg utløpsdato til nedsatt pris.
• Gjøre de helsemessige anbefalingene styrende for matpolitikken. Dette vil innebære at det blir et politisk mål å redusere produksjon og inntak av kjøtt, og særlig rødt kjøtt, til det beste for folkehelsa og miljøet.
• Gjøre det til en offentlig oppgave å få folk til å spise i tråd med kostrådene, blant annet gjennom å styrke Mat & Helse-faget i skolen og å slå sammen alle opplysningskontorene for mat og gi dem et felles mandat om å fremme kostrådene.
• Innføre en virkningsfull matkastelov som gjør at butikker, grossister og produsenter må ta større ansvar for matsvinn som følger av deres aktivitet. Matsvinn er et stort ressurssløseri som står for høye utslipp, og som ikke vil løses av seg selv, men behøver reguleringer.
• Forby kvantumsrabatter på mat med relativt kort holdbarhet, slik at folk ikke får med seg mer mat enn de spiser opp gjennom tilbud som “3 for 2”. Butikkene må ikke ha muligheten til å skyve sitt matsvinn over på forbrukerne.

Vareforbruk

• Innføre obligatorisk levetidsmerking som stiller krav til at alle produkter skal designes for lang levetid, mulighet for ombruk, reparasjon, vedlikehold, samt materialgjenvinning etter produktets levetid. Denne merkingen skal foretas av en uavhengig tredjepart, og følges opp med forpliktende garantitid for produktet.
• Fjerne merverdiavgiften på reparasjon og bruktsalg av utvalgte varegrupper som klær, sko, møbler og elektronikk. Det må bli mer attraktivt å kjøpe brukt og beholde tingene sine lengre enn å kjøpe nytt.
• Hindre at selskaper får forretningsfordeler fra å fremstille seg som mer klimavennlige enn de er, blant annet gjennom å sikre at Forbrukertilsynet har tilstrekkelig ressurser til å følge opp klager om grønnvasking.
• Sørge for at kleskjedene tar ansvar for opprydning av klær som eksporteres ut av landet og ender opp som avfallsproblemer i andre land, gjennom å etablere en produsentansvarsordning der en betaler inn vederlag for å selge fast fashion, som senere går til et fond som motvirker dette.
• Styrke og utvide utlånsordningene til BUA og Biblioteket, slik at det ikke lenger vil være behov for å eie hver sitt par skøyter, hver sin hammer og drill, hver sin fluktstol m.m.
• Pålegge elektronikkprodusenter å utvikle produkter som harmonerer med hverandre (f.eks. har samme type lader og har utstyr som passer til hverandre) i stedet for at alle velger hver sin løsning. Verkstedsfrihet på småelektronikk må også sikres, slik at mobilskjermer o.l. kan byttes ut og fikses uten at det går utover produktets garantitid.
  

I tillegg til virkemidlene er det viktig at rammevilkårene er på plass. Vi trenger at Norge setter et eget klimamål for forbruket, for å ha et mål å styre etter og for at resten av politikken må innrettes for å oppnå dette målet. For å oppnå målet trenger vi at Norge hvert år legger fram et forbruksbasert klimaregnskap som viser hvordan vi ligger an for å nå målet.