Matkastelov kommer

Av:
Linda Merkesdal, stortingsrepresentant Arbeiderpartiet (Hordaland)
Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender

Arbeidet mot matsvinn har til nå handlet om frivillighet. Tiden for å være gratispassasjer er over. Samme dag som matsvinnutvalget la fram sine forslag, varslet klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen at det vil komme strengere reguleringer og flere krav. Landbruksminister Geir Pollestad sa også at diskusjonene framover vil handle om hvordan en matsvinn-lovgivning vil se ut.

Frivillighet ikke nok

Noen deler av lovgivningen er det allerede flertall for, som krav om donering av mat og krav om forebyggende arbeid og bedre rapportering i matbransjen. Matbransjen har vært dypt inne i materien i mange år allerede, noe bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn er et eksempel på. Når vi nå skal ta arbeidet et steg videre, er det naturlig å gjøre bransjeavtalen bindende. Den frivillige avtalen har redusert matsvinnet med ti prosent på åtte år. Det er et tegn på at frivillighet ikke er nok.

En viktig grunn til mer omfattende reguleringer, er behovet for å se matsvinnet i hele verdikjeden i sammenheng. Matsvinnet i hjemmene henger sammen med salgstriksene til dagligvarekjedene. Butikkene tjener penger å selge oss mer mat enn vi trenger. Lokketilbud, store forpakninger, 3-for-2-tilbud og stadig mindre løsvekt gjør at butikkene gjør det vanskeligere å tilpasse matinnkjøpet til husholdningen.

«Mangelen på en helhetlig regulering av matsvinn fører også til at dagligvarekjedene slipper unna med svinnet de påfører bøndene. Skjeve maktforhold mellom bonde og grossistene, som er eid av kjedene, gjør at titusenvis av tonn med spiselig mat råtner på jordene.»

Nedprising er ikke nødvendigvis en løsning på problemet. Framtiden i våre hender har fulgt 200 familier og gitt råd og tips for å redusere matsvinnet. I en spørreundersøkelse svarte 40 prosent av familiene at matsvinnet skyldtes nedpriset mat de ikke rakk å spise opp før den ble dårlig. Svenske mattilsynet har forsket på butikkenes adferd, og funnet ut at 20 prosent av matsvinnet i hjemmene skyldes store forpakninger alene.

Bugnende butikkhyller er en del av samme problemet. Returavtaler gjør at butikkene kan levere tilbake bakverk på slutten av dagen uten å betale for det. Dagligvarekjedene kaster 300.000 brød om dagen. Overflod i butikkhyllene er bedre business enn god planlegging.

Skjeve maktforhold

Mangelen på en helhetlig regulering av matsvinn fører også til at dagligvarekjedene slipper unna med svinnet de påfører bøndene. Skjeve maktforhold mellom bonde og grossistene, som er eid av kjedene, gjør at titusenvis av tonn med spiselig mat råtner på jordene.

Arbeiderpartiet er for en matkastelov. Denne våren kommer flere typer lovreguleringer bli diskutert i regjeringen. Røykeloven kan være en kilde til inspirasjon. Røykeloven er nemlig ikke én lov, slik matkasteloven heller ikke trenger å være én lov. Vi lever godt med et sett lover og reguleringer som på ulike måter til sammen stanser matsvinnet i Norge.