Matkjedene skviser bonden

Eierne får milliardutbytte. Leder for Norgesgruppen, Runar Hollevik, har en årslønn på åtte millioner. Med bonus, pensjon og «andre ytelser» sitter han igjen med 18 millioner kroner i 2024.

Hva med bøndene som betaler maten han selger?

Siste tall fra SSB viser at gjennomsnittsinntekten for gårdbrukere er på 257.300. Nøyaktig 100.000 kroner mindre enn det Runar Hollevik tjente på «andre ytelser», ifølge tallene fra Nettavisen.

Smulene til dagligvaresjefen er altså livsgrunnlaget til bonden. Når bøndene sier de lever på smuler, er det altså ikke en metafor. Det er virkeligheten.

Så kan vi legge til at bondeinntekten fra SSB ikke havner i lommeboka, men må brukes til både konsum og investeringer. Bondeorganisasjonene viser gjerne til tallene fra det Inntektsutvalget for jordbruket. Utregninga her sier at medianinntekten til bonden ligger på 212.000 kroner i året.

Får ikke en krone av prisstigningen
I fjor regnet Norges Bondelag på hvor prisstigningen i butikken blir av. Fra sommeren 2023 til sommeren 2024 hadde prisen på storfekjøtt økt med 13 kroner. Bøndene fikk ikke en krone av prisstigningen. Bonden fikk faktisk fem kroner mindre per kilo kjøtt.

Hvordan er det mulig? Bransjen sier at det er mange i verdikjeden som skal ha sin del av kaka. Dagligvarekjedene er preget av en vanvittig maktkonsentrasjon, og Norgesgruppen eier både grossistleddet og distribusjonsleddet, som sørger for at pengene ender opp på riktig sted.

I tillegg finnes det en god forklaring, som vi kanskje burde ta en titt på.

Bøndene sponser dagligvarekjedene med hundrevis av millioner i året. Fryserabatt heter tiltaket, og rabatten blir satt opp for å få billig kjøtt ut i butikkene. På fryselagrene hoper det seg opp, særlig av storfekjøtt. Det er Nortura som søker dispensasjon til å gi fryserabatt, og rabatten skal være midlertidig og unntaksvis.

Vanligvis har rabatten ligget på rundt 15 prosent. Det siste året er det innvilget rabatter på opp mot 30 prosent. I 2024 gikk prisen på storfe i butikkene opp med nesten fem prosent. Man trenger verken å være veganer eller bonde for å lure på hvordan i all verden dette er mulig.

Bøndene må få bedre betalt
Bondeinntekten må opp dersom vi ønsker å ha folk til å produsere mat i landet vårt. Konsum av kjøtt synker, og forbruket av grønnsaker øker, så en mulighet er å gjøre grøntproduksjonen til en større del av norsk jordbruk.

Det største hinderet for å øke grøntproduksjonen er markedsadgangen, som helt enkelt betyr, at bøndene skal få solgt det de produserer. 45 prosent av medlemmene i Gartnerhallen ønsker å produsere mer mat enn de får lov til å levere. Her kommer dagligvarekjedenes maktmisbruk inn i bildet.

Dagligvarekjedenes bruk av uforpliktende avtaler med bøndene skaper stor usikkerhet. For eksempel kan dagligvarekjedene prioritere et billig parti importvarer, og gå tilbake på avtalen med bonden, nettopp fordi dette kun er intensjonsavtaler. I mange tilfeller får ikke bonden en gang lov til å selge til noen andre.

Usikkerheten bidrar også til at det blir færre og større grøntprodusenter, fordi små aktører ikke får leveringsavtaler med grossistene. Dagligvarekjedene først, mens bonden får klare seg, er den politiske virkeligheten her.

Økt grøntproduksjon
I årene framover er vi nødt til å øke den norske grøntproduksjonen, av hensyn til klima, folkehelsa og beredskap. Bondeinntekten er ikke er del av dette regnestykket. Det er selve kjernen.

For å gjøre det mulig å være bonde i Norge, må vi ta grep om maktkonsentrasjonen i matbransjen. Bønder må få bedre betalt og mer forutsigbarhet dersom vi skal lykkes med å øke selvforsyningen og produsere mat på norske ressurser. Dagligvarekjedene må vise at de vil satse på norsk mat. Spørsmålet er om dagligvarebransjen er villig til å ta sin del av samfunnsansvaret, eller om det er kontobalansen til Runar Hollevik & Co. som er viktigst.