Meningsbryteren

Dette intervjuet er en smakebit fra Framtiden i våre henders magasin. Neste utgave har temaet «mat» og kommer medlemmer tidlig i juni. Lyst på magasinet i posten? Meld deg inn i dag!

Det er en sindig mann med god armstilling som sitter ved kjøkkenbordet i Skiptvet i gamle Østfold. Tor Jacob Solberg er leder for Norsk Bonde- og småbrukarlag.

- Er det en tid i historien det bør være en no brainer for å begynne å tenke annerledes, så er det nå, sier han.

Solberg har nettopp ristet av seg en tøff forhandling om bøndenes levekår. Årets jordbruksforhandlinger ble ikke som andre. Vanligvis er det to bondeorganisasjoner som forhandler med staten. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag skal representere jordbruksnæringen i hele landet.

Bøndene klarte ikke å bli enig med hverandre om hva de skulle kreve av staten. For første gang siden 1950 møtte dermed Norges Bondelag staten alene til dyst. 16. mai ble de enige.

- Det vi så i statens tilbud i forhandlingene var absolutt ingen kursendring. Bare en forsterkning av det negative, sier han.

Når Solberg snakker, høres det ikke hardt ut. Samtidig er det rene ord for pengene han leverer. Han er ikke nådig mot måten jordbruksforhandlingene fungerer på i dag.

- Det er et system som kan være et godt verktøy når det brukes riktig, sier Solberg.

- Men det et veldig destruktivt verktøy når det brukes feil.

Tror du det er noen av partene i jordbruksforhandlingene som ser fordelen med å ha færre bønder?

- Ja, utvilsomt.

Utgangspunktet for å bli enige var altså ikke det beste.

Usikker framtid

I armkroken til Solberg står datteren Karen. Femåringen er hjemme fra skolen med hoste i halsen. Det betyr ekstra tid med pappa Solberg, som har fartet mye denne våren. Bondelederen har frontet en økende utålmodighet med norsk landbrukspolitikk.

Solberg mener dagens finansering av bøndene er laget for å beskytte volumproduksjon som et mål i seg selv. Resultatet er lave priser som gir bøndene dårlige livsvilkår og forringer mangfoldet i matproduksjonen. Til slutt står vi igjen med et ensrettet, sentralisert jordbruk med stadig færre bønder og mindre produksjon på norske ressurser, mener han.

Solberg kommer rett fra «Bondeopprøret», som har preget norsk landbruksdebatt de siste årene. Grasrotprotesten hadde til slutt 300 ordførere og 60 000 støttespillere i ryggen. Uten en bedre lønnsomhet i norsk matproduksjon har vi ikke en framtid vi ønsker å anbefale yngre bønder, sa opprørerne.

- Det har alltid vært et mål i seg selv at neste generasjon skal overta, mens nå tror jeg at det er en lettelse at neste generasjon ikke overtar, sier Solberg. Han viser til historier om mødre som må avbryte barseltiden fordi de ikke har sosial sikkerhet som bonde.

- Hvis datteren din må gå i fjøset to dager etter fødsel, så tenker du kanskje ikke at du har gjort et godt valg?

Ville åpne opp jordbruket

For å få slutt på den negative utviklingen for norske bønder ville Solberg invitere nye stemmer inn i jordbruksforhandlingene.

Anja Bakken Riise ble invitert av småbrukarlaget som sakkyndig. Hun skulle bidra til diskusjoner om økt grøntproduksjon i forhandlingene. Men siden Bondelaget og småbrukarlaget ikke kom til enighet, selv etter megling fra staten, fikk hun aldri vært med i forhandlingene med staten. Staten valgte å forhandle med Norges Bondelag istedenfor Norsk Bonde og Småbrukarlag.

Ble hennes deltagelse oppfattet som en provokasjon?

- Ja, det tror jeg nok. Men jeg vet ikke. I 73 år har det bare vært landbrukets egne folk som har vært i forhandlingene. Vi må faktisk tørre å åpne opp litt. Fra at jordbruket har vært hermetisk lukket, ønsker vi å slippe litt lys inn i den prosessen.

- Vi tenker at vi ikke skal frykte hva samfunnet mener om matproduksjon, sier Solberg.

Lederen i Framtiden i våre hender var invitert inn i forhandlingene sammen med Robert Mood og Jan Davidsen. Med bakgrunn som forsvarssjef og generalsekretær i Norges Røde Kors, skulle Mood bidra til diskusjoner om mat og beredskap. Som tidligere fagforeningstopp og nå leder for Pensjonistforbundet, skulle Davidsen snakke om sosial sikkerhet og pensjon.

- Vi ønsket gode samfunnsstemmer med høy integritet som kunne utfordre oss. Det er først når en tør å gå inn i ukjent land, at man ser hva man har foran seg, sier Solberg.

- Anja ville helt sikkert utfordre oss, og forklart oss hennes opplevelse av virkeligheten.

Meningsbryting ser ut til å være Solbergs metode.

- Man kan sitte hver for seg og mene at man har rett, men ved å bryne seg litt på hverandre, så skaper vi kanskje et alternativ som er reelt, sier bondelederen.

Hvorfor ble det brudd?

- Det var fordi vi så ulikt på hvor mye gapet mellom oss og andre i samfunnet skulle tettes med. Det høres ut som vi bare vil ha mer penger, men poenget er at hvis vi skal få til endring, så koster det penger. Hvis vi skal få til et mangfold, og ha flere bønder og ikke færre, så koster det penger. Hvis du ikke har pengene, så får du heller ikke til den nødvendige endringen.

Så det var ikke uenighet om grøntproduksjon og de tingene der?

- Nei, det gikk på hvor mye som må til for å få til endring. Jordbruk og matproduksjon er veldig fint når det er fint, og veldig jævlig når det er jævlig. Også handler det om å gjøre det litt mindre jævlig, og at vi har litt flere muligheter til å ta vare på hverandre.

Telefonen til Solberg ringer.

- Nå er det melkeroboten som ringer. Da er det et eller annet som han ikke er happy med.

Tunahekk på Nordstrand

Vi går ut på tunet. Solberg var 21 år gammel da han kjøpte gården han bor på i dag.

- Hvis du har lest Berlinerpoplene av Anne B. Ragde, så var gården litt sånn, ødelagt og stusselig. Så det var veldig spennende. Jeg kom fra en gård i Ski i veldig god stand. Da var det bra å ta fatt på noe som var ganske dårlig, og bygge det opp selv.

Etter han tok over fikk han et brev av den forrige eieren.

- Noen forfattere klarer å gripe deg etter et kapittel. Noen få etter et avsnitt. De aller beste etter en setning. Hun var en slik en. «Alt forandret seg etter min bestemor ble bortført av en ufo», åpnet hun brevet med. Da måtte jeg lese videre.

Han viser oss gamle bilder av gården.

- Dette er en død hund som ligger inne i en bærepose med blomster på, som forrige eier hadde lagt igjen. Så det har vært mye jobb, da.

- Her inne fant jeg en krykke som stod opp av halmen. Hva er i andre enden, tenkte jeg, er det en skjeletthånd? Sånn så det ut over alt.

En av drivkreftene for å bli bonde, oppdaget Solberg da han jobbet som anleggsgartner i Oslo.

- Jeg hadde plantet en tunahekk på Nordstrand. Når jeg var ferdig der, fikk jeg ikke en takk en gang, fra hun jeg plantet for. Hun var helt likegyldig. Så satt jeg meg i bilen og satt i kø. Drivkraften har egentlig ikke vært at jeg elsker kyr over alt i hele verden, men å bygge opp noe uten å sitte i kø.

Med oppsparte midler, hjelp fra venner og familie, og erfaring som bygningsarbeider, bygget Solberg gården opp til en kapitalverdi på 20 millioner, med driftsbygninger, maskiner, kyr, melkekvoter og jordbruksarealer regnet med. Ti år etter oppstart ble han kåret til årets unge bonde av Grønn Utdanning, et samarbeid mellom Felleskjøpet, Norsk Bygdeungdomslag og McDonalds i Norge.

Premien var 20.000 kroner og en valgfri ferietur. Valget falt på New York.

- Jeg spurte meg selv: Hvor er den fineste køen i verden? Den får jeg i en gul drosje på Manhattan, vet du. Da tok jeg med meg kona dit.

- Så satt jeg i en drosje på Manhattan og kjente kreftene komme innover meg.

Solberg åpner hendene og løfter hodet med et smil.

Forbruk foran mat

Gården til Solberg er et godt eksempel på ulike sider av norsk jordbruk. Han er melkebonde og produserer melk til 6000 mennesker hver dag. Investeringene er av tosifret millionbeløp. I tillegg til jordene på sin egen gård, har han ansvaret for arealene til tolv andre gårder, som har forpaktet bort jorden sin. På jordet foran seg skal han dyrke korn.

Solberg tar et spadetak i jorda for å sjekke om våronna kan starte. Han viser oss røttene til kløveren.

- På kløverøttene er det små knoller. Hvis den er rød, og du presser på den, da produserer den nitrogen. Eller næring, da.

Melkeproduksjonen er økologisk. Men til tross for en stabil drift i tråd med egne verdier, har ikke Solberg bestemt seg for om han skal legge ned bruket eller ikke.

- Jeg kunne leid ut fjøset til garasje for campingvogner. Jeg kunne leid ut dette jordet her til et solcellefirma og fått 60-70 000 kroner. Matproduksjon og fotosyntesen har jo en lav verdi, kan du si. Men strøm har en større verdi. Det er jo et lite paradoks.

- Jeg har hatt Jonas Gahr Støre og masse forskjellige politikere innom, men jeg føler litt at jeg snakker og snakker til dem, men at de ikke skjønner en dritt.

Hva gjorde Støre her?

Det var feiring av Arbeiderpartiets 100-årsjubileum på Skiptvet, så ville de innom en gård, da.

Solberg ga Støre en 100 år gammel takstein fra gården i gave. Taksteinen var et symbol på at jordbrukspolitikken må være langsiktig.

«Det er bedre med en takstein i hånda enn i hodet», kommenterte Støre til Smaalenes Avis i 2017.

Norske bønder har enda ikke begynt å kaste murstein for å vise sin misnøye med retningen i norsk landbruk. Den tydeligste tilbakemeldingen på Støre-regjeringens landbrukspolitikk vil kanskje være om norske bønder merker forskjell på et eventuelt regjeringsskifte.

- Regjeringen vi har nå har flertall for å styrke endringen i matproduksjonen, sier Solberg. Han begynner å snakke om Bjørnstjerne Bjørnsons Jeg velger meg april.

«Jeg velger meg april / I den det gamle faller / i den det ny får feste / det volder litt rabalder / dog fred er ei det beste / men at man noe vil», skriver Bjørnson i første vers.

- Det synes jeg er et godt dikt. Noen ganger kommer vi til brytningstider. Nå er vi i en brytningstid, og vi skal sørge for at brytningstiden blir best mulig.

Ny giv neste år

Etter resultatet mellom Norges Bondelag og staten ble klart, når vi Solberg på telefonen. Han harver jorda med Karen ved siden av seg i traktoren.

Hvordan synes du jordbruksoppgjøret ble?

- Nei, jeg synes det er elendig. Særlig tallgrunnlaget gjør at det blir mindre penger enn det ser ut til i media. I praksis blir det en forsterkning av dagens retning. Det blir økt industrialisering av norsk jordbruk, og det synes jeg er et dårlig valg. Det er langt unna det vi vil kalle en god og framtidsretta avtale.

- Det er positive ting som økt dreneringstilskudd, som er et bra klimatiltak, for å få til mer grøfting. Det vil øke selvforsyningen. Tak på melkekvoter er også bra. Men det er ikke noen rørende seire her.

Hva skal dere gjøre neste gang dere skal forhandle da?

- Til neste års forhandlinger har vi både et nytt tallgrunnlag og en opptrappingsplan for lønnsnivået på plass. Selv om forhandlingene ikke gikk på den måten vi hadde håpet, så tror jeg vi har oppnådd mye av det vi ønsket. Vi har satt fokus på matpolitikken og tørt å vise at det finnes andre målsettinger i norsk matproduksjon enn billigst og størst. Med samarbeidet vårt har vi starta noe som - hvis det forvaltes godt - kan være starten på noe nytt.