Nå blir svanemerkede klær enda mer bærekraftige!

Nå skjerper Svanemerket kriteriene for miljømerkede klær, særlig for klær laget av plastbaserte fiber som polyester. Dette er et viktig skritt i riktig retning på vei mot en mer bærekraftig klesproduksjon.

Her er fire av de viktigste endringene:

1. Måling av utslipp av mikroplast

Syntetiske, plastbaserte tekstiler er svært problematiske på grunn av utslipp av mikroplast og derfor bør begrenses. Nå krever svanemerket at det skal brukes standardiserte metoder for å måle hvor mye mikrolast som slike plagg slipper ut.

Det er en ny måte å tenke på og vil gjøre at klesprodusenter må ta ansvar for miljøkonsekvensene av klærne sine på en helt annen måte enn tidligere.

2. Resirkulerte plastflasker er ikke lenger regnet som bærekraftig

Klesbransjen har lenge løftet fram klær laget av resirkulerte plastflasker som et miljøvennlig alternativ.

I realiteten er det ikke en bærekraftig løsning å resirkulere plastflasker til klær. Det er bedre at plastflasker resirkuleres til nye plastflasker og at det utvikles metoder for å resirkulere (syntetisk) tekstilavfall til nye klær. I 2020 kom under én prosent av alle klær fra resirkulert tekstilavfall. Det aller viktigste er likevel at det produseres færre klær laget av plastbaserte materialer.

Nå har svanemerket sluttet å miljømerke klær som er laget av resirkulerte plastflasker. Dette er en stor seier og vil gjøre det vanskeligere for klesbransjen å grønnvaske klær laget av plast.

3. Mer økologisk bomull må til for å bli miljømerket

Svanemerket skjerper også kravene til økologisk bomull. Mens det tidligere var krav om 100 prosent økologisk bomull i svanemerkede bomullsklær, ble dette endret til 10 prosent i 2013.

Nå har imidlertid svanemerket gått tilbake til de gamle kravene for å at et bomullsplagg skal bli miljømerket. Et svanemerket bomullsplagg må nå enten bestå av 100 prosent økologisk bomull, eller være laget av resirkulert bomull.

4. Ikke lov å brenne ubrukte klær

Klesprodusentene må nå også rapportere om hva de gjøre med klær de ikke får solgt. Svanemerket tillater ikke at overskuddsklær blir brent eller dumpet.

Langt på rett vei, men vi må lengre

Disse nyhetene kommer etter at vi i samarbeid med flere aktører sendte høringsinnspill til Svanemerkets nye, reviderte retningslinjer for tekstiler i 2020.

Det er viktige skritt i riktig retning at svanemerket har strammet inn sine retningslinjer. Men skal klesindustrien, som er en klima, miljø- og etikkversting, bli mer bærekraftig, er vi nødt til å få på plass flere reguleringer og politiske løsninger.

Framtiden i våre hender sitter nå i en arbeidsgruppe nedsatt av Klima- og miljødepartementet som skal utarbeide et forslag til en produsentansvarsordning for tekstiler. En slik ordning må ha ombruk, reparasjon og redesign som høyeste prioritering, deretter resirkulering.

Vi mener også at selskaper som importerer de største mengdene av billige klær i dårlig kvalitet, er de som må betale mest til til en slik ordning.