Nå kan du kreve informasjon om varer du kjøper

Kikker du i sømmen på venstre side av genseren din, finner du en vaskelapp som også forteller i hvilket land genseren din ble sydd. Det er fram til i dag den eneste informasjonen du får som antyder noe om hvilke forhold klærne dine ble laget under.

Rett til å spørre

Men 1. juli får du gjennom Åpenhetsloven rett til å vite langt mer om klær og andre varer. For hvilke forhold har de jobba under, arbeiderne som har sydd genseren din? Åpenhetsloven gir deg som kunde mulighet til å spørre og rett til å få svar, hvis du har spørsmål om de kan ha vært utsatt for mulige brudd på menneskerettighetene i produksjonen av genseren, eller andre varer du ønsker å kjøpe.

Loven pålegger alle større virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge å kartlegge forhold i leverandørkjeden, såkalte aktsomhetsvurderinger. Selskapene må offentliggjøre vurderingene de gjør, og de har informasjonsplikt hvis de får spørsmål fra vanlige folk, journalister eller organisasjoner.

Et verktøy for media

Også norske journalister sitter nå klare og venter på å ta loven i bruk. Den nye åpenhetsloven likner på og utfyller miljøinformasjonsloven som har gitt mange viktige avsløringer i norske medier. Åpenhetsloven går også lenger enn offentlighetsloven, ved at man nå har rett til å få svar. Det gir norske medier et nytt verktøy, og bedre muligheter til å få informasjon om forhold i leverandørkjedene til norske selskap.

– Hvis vi journalister trenger ofte flaks for å få selskapene. Men med et verktøy som åpenhetsloven, gjør at du kan formulere spørsmål som innsynskrav, og da får du rettigheter, forteller Sindre Granly Meldalen fra Norsk Presseforbund.

– Loven gir selskapene plikt til å fortelle hva de vet, og til å finne ut hva de ikke vet. Det holder ikke at de peker på retningslinjer, de må finne ut og fortelle om forhold i produksjonen.

Viktig for arbeiderne

Men vil Åpenhetsloven hjelpe de som lager klærne eller andre ting vi kjøper? Ja, mener Tola Moeun, fagforeningsaktivist i organisasjonen Central i Phnom Penh, Kambodsja. Tola har stått sammen med Framtiden i våre hender i arbeidet med å få utviklet og vedtatt Åpenhetsloven i Norge.

I Kambodsja er det dessverre vanlig at tekstilarbeiderne blir ansatt på kortidskontrakter, og at ferske tillitsvalgte i fagforeningene ikke får fornyet kontrakt når den går ut. Det gjør fagorganisering og forbedring på arbeidsplassene svært vanskelig.

– Åpenhet er en forutsetning for at aktører utenfra kan bidra til å løse problemene for arbeiderne i Kambodsja, mener Moeun. Når selskapene nå ikke lenger kan basere seg på frivillige retningslinjer men må svare for en lov, gjør at de ikke lenger slipper unna med å si at de ikke vet eller at de ikke kan gjøre noe når problemer oppstår.

Sluttstrek for hemmelighold?

I Norge er det Carin Leffler, fagrådgiver i Framtiden i våre hender, som har jobbet lengst og mest iherdig for å få loven på plass.

– Vi håper at loven skal sette en sluttstrek for den lukketheten vi har i dag om leverandørkjedene til selskapene, sier Leffler.

Hun beskriver hvordan norske og internasjonale selskaper som selger varer i Norge bruker et stort nettverk av leverandører og underleverandører. Jo lenger ned i leverandørkjeden du kommer, jo vanskeligere er det å få informasjon og oversikt over arbeidsvilkår for arbeiderne. Dermed skjules også konflikter og overgrep mot de ansatte.

Men nå kan alle ta Åpenhetsloven i bruk, og bidra til å holde selskapene ansvarlig.

Framtiden i våre hender arrangerte nylig et åpent møte om åpenhetsloven. Møtet kan strømmes her: Åpenhetsloven A-B-C.

Slik kan du selv bruke loven:

• Du kan lese selskapenes årlige aktsomhetsvurderinger (kommer fra neste år).
• Du kan kontakte et selskap hvor du vurdere å kjøpe en vare og be om informasjon.
• Du kan dele informasjonen du finner med andre, enten på sosiale medier, med organisasjoner som FIVH eller med journalister.