Nok en gang blir vi slått av svenskene

Svenskene har erkjent at de ikke bare må omstille seg innad i Sverige, men at de også har en forpliktelse til å ikke forårsake skade utenfor egne landegrenser.

Et slikt internasjonalt perspektiv har vi så langt ikke sett i Norge, selv om vi står i nøyaktig de samme problemstillingene.

Fordi vi i så liten grad produserer forbruksvarene våre selv, men samtidig har så sterk kjøpekraft, importerer vi store mengder forbruksvarer fra hele verden.

Når alle disse varene blir produsert og fraktet rundt omkring øker klimagassutslippene, selv om de ikke slippes ut her i Norge.

For eksempel bidrar norsk forbruk til tre millioner tonn klimagassutslipp hvert år i Kina. Det tilsvarer nesten en fjerdedel av utslippene fra olje og gassutvinningen i Norge.

Vi i Norge kan altså påvirke om Kina lykkes i å nå klimamålene sine, ved å selv forbruke mindre eller annerledes.

FNs nyeste klimarapport peker også på det enorme potensialet for utslippskutt som ligger i en grønn omstilling av forbruket.

Det er de rike landene, med høyest forbruk, som har de største muligheten til å kutte. Mellom 40 og 70 prosent av verdens totale klimagassutslipp kan kuttes ved å endre etterspørselen etter varer og tjenester.

Det kan blant annet skje ved å gjøre det enklere å reparere, gjenbruke, ombruke, låne, leie og lease – og mye er politikk som kan gjennomføres raskt.

I år leder utviklings- og samarbeidsminister Anne Beathe Tvinnereim det Nordiske Ministerrådet. Gjennom samarbeidet har alle de nordiske landene forpliktet seg til å måle og redusere de forbruksbaserte utslippene sine. De nordiske landene har også forpliktet seg til å «gjøre det mye enklere og mer attraktivt for nordiske forbrukere å prioritere sunne og miljø- og klimavennlige valg med felles satsing på bærekraftig forbruk.»

Det er svært gode nyheter for oss alle. Vi kan alle være en del av klimaløsningen og nyte gode ringvirkninger av det, om de politiske systemene finnes.

Dessverre legger dagens politikk alt for mye av ansvaret for den grønne omstillingen over på oss som enkeltpersoner uten å ta de nødvendige politiske grepene som gjør det lettere for alle å leve miljøvennlig.

I Norden er det nå Sverige som leder an i arbeidet for å oppfylle klimaforpliktelsene sine.

Men også en lang rekke norske kommuner er godt i gang med arbeidet med å kartlegge og ta i bruk virkemidler for å redusere utslipp fra forbruk.

Også kommunene erkjenner at de har et ansvar for å hjelpe innbyggerne sine til å kunne leve bærekraftige liv i tråd med klimamålene våre.

Utfordringen deres er at de ennå ikke har nasjonal statistikk, mål og helhetlige virkemidler å støtte seg på.

Den norske befolkningen og kommunene trenger hjelp og støtte fra staten i for at det skal bli enkelt å velge grønt.

Oppskriften har vi heldigvis nå fått servert av våre svenske naboer. Da gjenstår bare spørsmålet: Når skal Norge gjøre det samme, klima- og miljøminister Espen Barth Eide?