Nordiske banker på tynn is

Nordiske banker fortsetter å finansiere olje, gass og kullindustrien på et nivå som er uforenelig med Parisavtalen. Verst av dem alle er DNB, som investerer milliarder i oljeselskaper som utvider produksjonen mot Nordpolen, avdekker en ny internasjonal rapport hvor Framtiden i våre hender og Etisk bankguide er medutgivere.

Her kan du lese rapporten Banking on Thin Ice – Two Years in the Heat.

Milliarder på feil vei

I rapporten «Banking on Thin Ice» undersøkes ti nordiske banker og hvordan de investerer i fossilindustrien. Siden 2016, altså etter at Parisavtalen ble inngått, har de ti største nordiske bankene gitt 89,3 milliarder dollar i lån til selskaper innen olje, gass og kull.

En tredjedel av denne summen – 30,4 milliarder – er det norske DNB som står bak. Lånene har bidratt til at selskapene har kunne opprettholde og øke tilbudet av fossil energi – den viktigste drivkraften til klimaendringene. Investeringene er en viktig årsak til tilbudet av fossil energi opprettholdes, og dermed bidrar til at verden ikke når målene som trengs om vi skal unngå de verste konsekvensene av klimakrisa.

Les DNB sine kommentarer til rapporten i en artikkel på E24.

DNB størst på olje i Norden

Trenden siden desember 2015 viser imidlertid at investeringene har sunket noe. Årsaken til denne nedgangen ligger i at banker som Nordea og SEB har redusert sin finansiering av fossilindustrien, påpeker rapporten. Men lån og investeringer er langsiktige, og det vil ta lang tid før effekten av en slik nedgang vil ha positive konsekvenser for klimautslippene.
Manglende eller svake retningslinjer på klima og fossil energi blant mange av bankene, betyr at investeringene potensielt kan stige igjen til neste år.

Norske DNB er suverent størst i Norden på finansiering av oljeindustrien, kanskje ikke uventet, sett på bakgrunn av oljenæringens betydning i norsk økonomi.

Det som er uventet er hvordan DNB siden juli 2020 har gitt over 3,2 milliarder USD i lån og garantier til selskaper som driver utvidelsen av olje- og gass i Arktis.
Dette i sterk kontrast til at verden ikke har plass til ny olje og gass – slått hardt fast av både FN og Det internasjonale energibyrået.

Mot iskanten

Barentshavet er en av frontlinjene i klimakampen, et av områdene som ikke kan åpnes for mer olje og gass hvis vi skal nå de internasjonale klimamålene som Norge har stilt seg bak.
Sammenlagt har DNB gitt 9,5 milliarder dollar i lån og forsikring (underwritings) til oljeselskapene med aktivitet i Barentshavet de siste to årene, og siden Parisavtalen har banken ytt 30,4 milliarder i lån og forsikringer til fossilselskaper generelt.

Wisting, Equinors storsatsing i Barentshavet, ble i november 2022 satt på vent, men er ikke definitivt avblåst. Investeringene i Equinor er inkludert i tallene over.

Om rapporten:

• Rapporten Banking on thin ice er skrevet av Profundo og Banktrack. Framtiden i våre hender og Etisk bankguide er medutgivere, sammen med Fair Finance Guide Sverige, ActionAid Danmark, Friends of the Earth Finland, Greenpeace Nordic og Naturskyddsföreningen i Sverige.
  
• Bankene som analyseres er Danske Bank, DNB, Handelsbanken, Jyske Bank, Nordea, Nykredit, SEB, Sparebank 1 SR Bank, Swedbank og Sydbank.
  
• Metoden som er brukt kartlegger investerings- og kredittstrømmene fra de ti nordiske bankene til fossileselskaper i perioden januar 2016 – juni 2020, og deretter i perioden juni 2020-juni 2022. I tillegg er det gjort en vurdering av bankenes policy i forhold til fossilsektoren, utført av Reclaim Finance.