Norsk laks må bli mer bærekraftig

Forbruket av soya til fiskefôr økte med 40 prosent fra 2017 til 2020^*.

Samtidig er situasjonen i Brasil alvorlig. Landet har opplevd rekordhøy avskoging og vilkårene for menneskerettigheter og miljøvern er forverret under president Jair Bolsonaro.

Høy etterspørsel etter soya legger press på verdifulle økosystemer som regnskog og savanneskog. Soyaindustrien er en viktig pådriver for avskoging i Brasil, og forbruker mye sprøytemidler. En kjent dynamikk i Brasil er blant annet at soya dyrkes på tidligere beiteområder og ender opp med å skyve kvegdrift inn i regnskogen. Effektene er indirekte, og vanskelige å måle, men de er likevel en alvorlig risiko for industrien.

Oppdrettsnæringen har forsøkt å løse utfordringene knyttet til soyaindustrien på flere måter. De kjøper kun sertifisert soya, og har nylig innført viktige tiltak ved å stille krav på avskoging til leverandørene sine i Brasil. Men det er like fullt problematisk at soyaforbruket øker. Det legger beslag på knappe ressurser i Brasil og bidrar til en høy global etterspørsel med konsekvenser på bakken. De negative effektene vil bli større i takt med at oppdrettsnæringen vokser, hvis mengder av nye laks skal fôres på problematisk soya.

Framtiden i våre hender har derfor i flere år advart mot soyaimport fra Brasil og krevd storstilt satsing på norske bærekraftige alternativer.

Den nye regjeringen har som mål at alt fôr skal komme fra bærekraftige kilder innen 2030. Nå må de gi klar beskjed om hva det betyr. Problematisk soya bør fases ut, og det er på tide å gjøre alvor av løftene om å satse på norskproduserte alternativer.

Dette innlegget ble publisert i Adressavisa 4. januar 2022.

Rapporten kan leses her.

^*I januar 2022 oppdaget vi en feil i tallene våre for soyaforbruk til fiskefôr i 2017. Det medfører at økningen i forbruket til fiskefôr fra 2017 til 2020 var ca. 40 prosent, ikke 46 prosent som tidligere antatt. Vi har gjort endringer i rapporten og omtalen vår av den for å rette opp feilen.