Norske banker kan gjøre mer for tekstilarbeiderne

Tekstilarbeiderne som syr våre klær har havnet i en uholdbar situasjon under pandemien. Mange fabrikker har hatt sterk nedgang i antall ordre, og kleskjeder har i tillegg presset prisene, noe som har ført til at mange arbeidere ikke har fått utbetalt lønn for allerede utført arbeid.

Stengte klesbutikker og stor usikkerhet har ført til kansellerte ordre, stengte fabrikker, manglende lønnsutbetaling og fagforeningsknusing i selskapenes leverandørkjeder. Samtidig går kleskonsernene på toppen av næringskjeden med dundrende overskudd.

Dette kunne norske banker bidratt til å forhindre og minimere konsekvensene av.

Les hele rapporten her.

Finansinstitusjonenes makt

Investorer har plikt til å utøve aktsomhet og forhindre rettighetsbrudd. Gjennom å eie andeler av selskaper kan de kvitte seg med de verste selskapene, stille krav og påvirke dem gjennom dialog og å stemme på årsmøtene.

Rapporten “kriser og klær” handler om hvilke verktøy finansinstitusjonene tar i bruk når en krise rammer og de eksterne forutsetningene som tidligere lå til grunn for investeringene raskt endrer seg. Som for eksempel når klesbutikker stenger på grunn av koronatiltak og selskapene kansellerer sine ordrer fra fabrikkene.

I rapporten kartlegges interne rutiner, systemer og tilgjengelige verktøy for å håndtere rettighetsbrudd under Covid-19 spesielt, og under kriser generelt. Rapporten tar utgangspunkt i tre selskaper (Hennes & Mauritz, Nike og Tapestry) som Framtiden i våre hender har fulgt under pandemien, blant annet via Clean Clothes Campaign der vi er medlemmer. Finansinstitusjonene som omtales, Storebrand, KLP, DNB, Danske Bank og Nordea, er norske banker med fondsinvesteringer i minst et av disse tre selskapene. I tillegg omtales også oljefondet og deres arbeid.

Bankene har ikke gjort nok

Koronapandemien har ført til brutale og raske omveltninger i tekstilsektoren, noe som skaper behov for en helhetlig og systematisk inngang til hele sektoren.

Selv om finansinstitusjonene i denne undersøkelsen har relativt gode retningslinjer for arbeidet med arbeiderrettigheter, og har identifisert tekstil som en sektor med risiko for rettighetsbrudd, har ingen av aktørene i undersøkelsen har egne prosedyrer som gjelder for kriser, men viser til ulike måter å håndtere endringer på.

Vi mener at bankene generelt ikke har gjort nok for å hindre rettighetsbrudd og sikre tilstrekkelig kompensasjon for tekstilarbeiderne. Generelt var norske banker for dårlig rustet til å håndtere rettighetsbruddene i tekstilselskapene de investerer i.

Å investere i en så problematisk sektor krever tett oppfølging, helhetlig tilnærming og fleksibilitet i bruk av virkemidler. Bankene har hatt en for passiv tilnærming under koronaen.

Storebrand og KLP best i klassen

I vår undersøkelse skiller Storebrand og KLP seg ut med å være tydeligst på at de i arbeidet med denne sektoren gjennomgående har vært langt framme i å ha en overordnet plan.

Det gjelder alt fra identifisering av brudd og troverdig, gjennomarbeidet og fleksibel tilnærming til de mest effektive virkemidlene for påvirkning, samt tett og kontinuerlig oppfølging for å nå konkretiserte og langsiktige målsetninger.

Må ha systemer som håndterer kriser

Selv om få av oss var forberedt på Covid-19-pandemien, må investorer forvente liknende kriser i framtiden, som fører til økt press på arbeidstakeres rettigheter. Investorer må ha systemer og oppfølging på plass som gjør det mulig å drive ansvarlig forvaltning også når en krise inntreffer.

Ansvarlige investeringer i tekstilsektoren krever en helhetlig tilnærming med kontinuerlig oppfølging, tett kontakt med lokale interessenter og tydelige krav til forbedringer, samt klare konsekvenser hvis forbedringene uteblir.

Ansvarspulverisering er en stor utfordring både i tekstil- og finansbransjen. Det er avgjørende at investorer er bevisst sitt ansvar og sørger for å minimere risikoen for å bidra til rettighetsbrudd blant selskap de investerer i, og i hele deres leverandørkjede.

Vi forventer at norske banker nå følger opp alle meldte tilfeller fra lokale fagforeninger og organisasjoner og, sørger for kompensasjon til arbeiderne som ikke fikk utbetalt rettmessig lønn.

Vi forventer også at bankene bedrer sine systematiske vurderinger av egnede virkemidler, selskaper, interessenter, muligheter for påvirkning og samarbeid. Dette er faktorer som er avgjørende for å heve bærekraftsnivået i en svært utsatt sektor.