Norske banker på kollisjonskurs med Parisavtalen

DNB, SR-bank, Danske bank og Nordea har, på tross av sine klimaforpliktelser, fortsatt med å låne ut hundretalls millioner kroner til fossil energi de siste fem årene. Noen av selskapene norske banker finansierer driver kontroversiell aktivitet som kullutvinning og oljeleting i Arktis.

Rapporten Banking on thin ice er skrevet av Profundo og Banktrack. Framtiden i våre hender og Etisk bankguide er medutgivere av rapporten, sammen med Fair Finance Guide Sverige, Oxfam og Mellemfolkeligt samvirke i Danmark.

Se hele rapporten her

Nedslående tall

Rapporten viser at de tre bankene med størst investeringer i fossilindustrien er, i synkende rekkefølge, Nordea, DNB og Danske bank. DNB utmerker seg også negativt ved å være undersøkelsens største kreditor til fossilindustrien. Dette er nedslående tall for alle som ønsker og tror at Skandinavia skal være best i klassen i den nødvendige omstillingen vekk fra fossil energi.

Policyvurderingen viser at alle bankene anerkjenner sitt ansvar for å adressere klimakrisen, men ingen av de undersøkte bankene har fullt ut ekskludert finansiering av fossilindustrien. I rapporten har policyvurderingen en maksskår på 200 prosent. Samtlige banker oppnår en svært lav score. Av maksimalt 200 poeng er det Sparebank1 SR-bank som oppnår undersøkelsens neste høyeste score med bare 25 poeng. Tallene for øvrige banker på det norske markedet er 16 poeng til Danske Bank, 13,5 for Nordea og 12,5 poeng for DNB.

Har ikke endret praksis

Finansbransjen har et ansvar og en egeninteresse i å hindre klimakrisen. Det er forstemmende at bankene har forpliktet seg til justering i tråd med Parisavtalen uten at det ser ut til å ha hatt de store konsekvensene for praksis.

Vi trenger mindre store ord og prat om klima og mer forpliktende initiativer og krav som faktisk kutter utslipp. Det er positivt at bankene anerkjenner at de har et ansvar for å begrense klimakrisa, men det er foruroligende at denne erkjennelsen ikke gjenspeiles i finansering og retningslinjer.

Se DNBs kommentarer til rapporten i Vårt Lands omtale av saken

Trenger klimajustering

Framtiden i våre hender mener at bankene må klimajustere sine porteføljer. Norge har forpliktet seg til å nå målene i Parisavtalen om å begrense global oppvarming til under to grader. Da trenger vi også en finanssektor som trekker i samme retning og investerer i tråd med klimamålene. Det betyr at de justerer sine utlåns- og investeringsporteføljer slik at de er i overenstemmelse med maksgrensen for utslipp.

Det er utviklet en rekke verktøy investorer kan ta i bruk for å sørge for at investeringsporteføljen er tilpasset klimamålene. Også norske investorer må anerkjenne finansinstitusjonenes avgjørende rolle.