-
Forbruk
-
Åpenhetsloven
Norske bedrifter som operer i konfliktsoner mangler åpenhet
Hvordan påvirker åpenhetsloven norske bedrifter som jobber i land med spesielt utfordrende forhold for menneskerettigheter? Vi har undersøkt og svarene gir grunn til bekymring.
Sammen med Amnesty og LO har Framtiden i våre hender sett nærmere på aktsomhetsvurderingsrapportene til ti norske bedrifter; Kid Interiør, IKEA, Skuld, Gard, Yara, Elkem, Hydro, Equinor, Aker BP og Aker Solutions. Hvordan vurderer og forebygger de menneskerettighetsbrudd?
Åpenhetsloven pålegger bedrifter over en viss størrelse å ta ansvar for arbeidsforhold og menneskerettigheter i hele leverandørkjeden, uansett hvor produksjonen foregår. Bedriftene må årlig gjøre vurderinger av leverandørene sine og være transparente i funnene sine.
Høyrisikoland og konfliktområder oversett
Undersøkelsen viser at de ti bedriftene deler noe grunnleggende informasjon og hva som ligger til grunn for hvordan de jobber med menneskerettigheter. Det er en god start, imidlertid er forbedringspotensialet er stort.
Flere av bedriftene opererer blant annet i konfliktområder eller som er ansett som høyrisikoområder.
Men ingen offentliggjør hvordan de jobber opp mot leverandører i slike områder. Det er overraskende og bekymringsverdig.
Under slike forhold er det særlig utfordrende å sikre menneskerettigheter og ha god oversikt over leverandørkjeden.
Her er det nettopp spesielt viktig med åpenhet. Det gjør det enklere for rettighetshavere, som fagforeninger, å vurdere om selskapene har fanget opp sentrale utfordringer i landet de opererer i, og om bedriften kjenner til utfordringer hos leverandørene sine.
Åpenhetsloven må utvides
Bare to av selskapene deler informasjon om hvor produksjonen foregår. Dette er ikke et krav i åpenhetsloven i dag.
Når produksjonsstedene holdes skjult er det vanskelig å vurdere hvor ansvarlige selskapene er i praksis.
Framtiden i våre hender mener at åpenhetsloven må utvides til også å stille krav om åpenhet om hvor varene er produsert og hvilke tiltak selskapene har iverksatt for å rette opp i menneskerettighetsbrudd.
Ikke minst må frivillige organisasjoner, forbrukere, journalister, akademikere og andre bruke loven aktivt til å få mer informasjon om bedriftenes leverandørkjeder og kreve forbedringer.
Assessments and actions in an unstable world 2025
Denne studien er resultatet av et samarbeid mellom Amnesty International Norge, LO og Framtiden i våre hender. Hensikten med kartleggingen er å se nærmere på hvordan en rekke store selskaper kommuniserer utad hvordan de vurderer, forebygger og håndterer menneskerettighetsbrudd.