Norske politikere ofrer bøndene i kjøttpolitikken

Denne uka kom nyheten om et historisk fall i etterspørselen etter kjøtt. Nortura lanserte nye prognoser for produksjon og salg av norsk kjøtt, og spår overskuddslagre på 12 000 tonn mot slutten av året. Det er ny rekord, med god margin.

Nedgangen i kjøttkonsumet forklares med dyrtid og at folk prioriterer å kjøpe rimeligere råvarer enn kjøtt. Men prisene på grønnsaker og frukt har ifølge SSB økt mer enn kjøtt. Hvis ikke pris har avgjort, hva er da grunnen?

På våren og forsommeren var mediebildet preget av debatter om kjøtt og klima. Nye kostråd fra nordisk ministerråd var grunnen til debatt. Kostrådene anbefalte lavere kjøttkonsum. Ministre, rikspolitikere, miljøprofiler, bønder, forskere, påvirkere og avisfolk holdt kjøttdebatten gående i månedsvis.

Vi må spise mer frukt, grønnsaker og grove kornprodukter. Mer planter og mindre mat fra dyr. Hva om debatten om kjøtt, helse og klima har påvirket nordmenn til å spise mindre kjøtt?

Endringer i kostholdet kunne vært kjempegode nyheter for norske bønder. Det er stort potensiale for at norske bønder skal produsere mer frukt, grønnsaker og korn. Jordbruksforskere i NIBIO har anslått at vi kan fem-seksdoble dagens grøntproduksjon. Hvis vi både spiser og produserer mer grønt, vil selvforsyningen i Norge øke.

I tillegg sier Miljødirektoratets nye klimatiltaksutredning at det å spise mer grønt og mindre kjøtt, er det enkelttiltaket som har aller størst klimaeffekt fram mot 2030.

Mindre kjøttspising er dermed en god nyhet for både klima, folkehelse og selvforsyningen vår.

Til tross for alle fordelene ved mindre kjøttkonsum, er nyheten fra Nortura skrekken for de mest konservative leirene i norsk jordbruk. Bøndene blir hardt rammet av en jordbrukspolitikk som ikke følger samfunnsutviklingen.

I jordbrukspolitikken fortsetter nemlig alt som før. Majoriteten av jordbrukstilskuddene går til husdyrproduksjon, og et enormt press på å produsere så mye kjøtt som mulig, gjør det stadig vanskeligere å være små- eller mellomstor bonde. 

Norturas reaksjon er et perfekt eksempel på hvordan norske bønder blir rammet av den norske jordbrukspolitikken: De kutter prisen bonden får for storfekjøttet sitt med fire kroner kiloen. Det er dramatisk for bønder som allerede sliter i en beinhard bransje, med flere kriseår bak seg.

Dagligvarekjedene setter også ned prisene for å få omsetning for overskuddslageret, som igjen pusher nordmenn til å spise mer av kjøttet som verken helsa eller klimaet vårt tåler.

Hva om vi faktisk hadde en jordbrukspolitikk som samsvarte med helse- og klimapolitikken? Som flytter mer midler over til grøntproduksjon, som øremerkes små og mellomstore grøntprodusenter landet over som kan bidra til å redusere den stadig voksende importen av grønt til Norge? Hva med å gjøre grøntproduksjon til en vinnersak også for norske bønder, så det som er bra for helsa vår og klimaet vårt ikke kommer på bekostning av bondestanden?

Akkurat nå fører Stortinget en politikk som setter klima og helse på den ene siden, og norske bønder på den andre. Politikken lager tapere i alle ender. Alternativet er mye bedre. Når samfunnet endrer seg, må politikerne henge med.