Oljefondets klimautslipp står på stedet hvil

FNs klimapanel slo fast denne uken at det haster å omstille økonomien, men hastverket gjenspeiles ikke i oljefondets årsrapport.

Utslippene i selskapene som fondet investerte i gikk kun ned to prosent i fjor, langt unna de sju prosent som kreves for å nå målet om nullutslipp innen 2050.

Dette går altfor sakte. Det er et enormt behov for å få på plass klimajusteringen regjeringa har lagt opp til!

Utslippskuttene går altfor sakte – vi trenger delmål 

De totale utslippene fra selskapene fondet var investert i gikk ned med 2 prosent i 2021, ifølge NBIMs Årsrapport for 2021. Det går med andre ord rett vei, men altfor langsomt om vi skal nå målene i Parisavtalen.

For at selskapene i porteføljen skal nå målet om å halvere utslippene innen 2030, må de reduseres med 7 prosent årlig.

Den trege utviklingen viser tydelig at et langsiktig mål om nullutslipp må kombineres med klare delmål. Stortinget må som eier av fondet avklare tydelige delmål for fondets karbonavtrykk. Som FNs Klimapanel understreket i sin nye rapport denne uka, haster det med å kutte raskt.

Framtiden i våre hender mener derfor – i tråd med ekspertgruppen for SPU og håndtering av klimarisiko – at det i fondets mandat må settes mål for 2025 og 2030, i tillegg til 2050. 

Oppfølgingen av selskapene må styrkes

Oljefondets dialog med selskaper foregår på mange områder, men med særlig fokus på klimarisiko og omstilling. Antallet dialogmøter om klimarisiko økte betydelig i 2021 fra 536 til 796. Men de dekker fortsatt langt fra alle selskapene i porteføljen.

At NBIM fokuserer på hvordan selskapene skal skape lønnsomhet i en økonomi i omstilling er bra. Noen av selskapene har lansert ambisjoner om utslippsreduksjon, og noen har også planer i tråd med målene i Parisavtalen, men disse er et lite mindretall.

Oljeselskapene driver mer grønnvasking enn omstilling

Flere av oljefondets større investeringer er bedre på grønnvasking enn omstilling.

Ny forskning som sammenligner selskapenes omstillingsplaner med investering i fossil, viser at det er stor forskjell mellom selskapenes ord og handling.

Derfor bør det vekke oppsikt at oljefondet i fjor økte sin eierskapsandel ExxonMobil, Chevron, Shell og BP, som er fondets største poster innen olje og gass, når disse selskapene de siste tre årene har utvidet og lett etter nye olje- og gassfelter. Dette på tross av at Det internasjonale energibyråets (IEA) i fjor antydet at det ikke trengs noen nye olje- og gassfelt etter 2021, hvis verden skal nå netto nullutslipp i 2050.

Vi ønsker velkommen det arbeidet NBIM gjør på omstilling av olje- og gasselskaper gjennom eierskapspåvirkning og dialog. Men selskapenes løfter om omstilling er lite troverdig når de gjør det stikk motsatte.