Plast, plast og mer plast

Framtiden i våre hender viser i en ny kartlegging at kleskjedene setter over 200 000 tonn med syntetiske plastbaserte fibre på markedet hvert år.

En ting er vekten på klær som er laget av plast. En annen ting er vekten av mikroplasten, altså de små partiklene på mellom 0,001 og fem millimeter. H&M stod bak utslipp av 7400 tonn av slike plastpartikler i 2022.

Mikroplasten fra klesindustrien sprer seg til naturen og inn kroppene våre. Nå har forskere funnet mikroplast i vannet vi drikker, maten vi spiser og luften vi puster inn. Til og med brystmelk og vårt eget blod inneholder mikroplast. 

Grønnvasker med resirkulering

Når 70 prosent av alle klær blir laget av plastbaserte materialer, skulle man tro at her var det bare for kleskjedene å brette opp armene og gjøre noe med problemet. Men neida. Bare én av de syv kleskjedene vi har spurt er villig til å redusere bruken av plast. Ingen av kjedene har konkrete tiltak for å minimere utslipp av mikroplast i produksjonen. Når plastklærne ender opp i naturen andre steder i verden, vil de heller ikke være med å rydde opp søppelet.

I mellomtiden grønnvasker industrien klærne sine og skryter av at de er laget av «100 prosent resirkulert plast». Klær laget av plastflasker markedsføres gjerne som et mer bærekraftig alternativ, til tross for at disse flaskene blir tatt ut av et fungerende kretsløp og ikke kan resirkuleres videre når de er slitte eller uønskede.

Løsningen er altså bindende regler, ikke påfunn fra klesbransjen selv.

Vi har flere svar på problemet som regjeringen nå kan sette igang med. De kan stramme inn ansvaret kleskjedene har for klærne de selger. Skadene må mennesker, natur og miljø bør være klesbransjens ansvar. Det må bli mindre lukrativt å produsere de enorme mengdene med klær som industrien gjør i dag. Kjedene må rett og slett lage færre klær.

Klesindustrien må reguleres

Regjeringen må innføre et høyere vederlag for syntetiske fibre. Det betyr at kleskjedene ikke lenger bør tjene penger på billige plastklær. Regjeringen må også jobbe for at EU stiller krav til lavere produksjon av syntetiske fibre. I tillegg må Norge sørge for at klesindustrien blir styrt av kjemikalielovgiviningen i EU, siden klær nå inneholder så mye giftstoffer og mikroplast.

Mikroplast fra tekstiler er knyttet til en rekke helseskader hos mennesker, blant annet betennelse i luftveier og tarm. Barn er særlig sårbare, og babyer under seks måneder får i seg tolv ganger mer mikroplast fra tekstiler enn voksne. Langtidseffektene vet vi lite om, men det er grunn til uro.

Overproduksjon av klær er problemet. Klesindustrien må produsere færre klær og vi må kjøpe mindre. Utfordringen er allerede sendt til politikere, og regjeringen skal nå diskutere anbefalingene våre og komme med sine svar på problemet. Vi håper de matcher vekten til de 200 000 tonn plastklærne som kleskjedene setter i norske klesbutikker hvert år.