Politikerne må tøyle Shein

Selv om det går sakte, har vi de siste årene feiret flere viktige delseire på den lange veien til å gjøre produksjonen av klær og tekstiler mer etisk og bærekraftig. Men Shein og andre selskaper innen «ultrafast fashion» truer med å reversere forbedringene vi har fått.

I juli i år trådde åpenhetsloven i kraft. Den pålegger større selskaper å sikre menneskerettigheter i egen leverandørkjede. I mai ba et samlet Storting regjeringen om å utrede hvordan selskapene kan ta større miljøansvar for produksjonen, gjennom en såkalt «produsentansvarsordning». Begge tiltak er formidable framskritt i kampen for en tekstilbransje som ikke driver rovdrift på mennesker og miljø.

Moteselskap på steroider

Inn fra sidelinjen kommer den kinesiske nettbutikken Shein, som i rekordtempo har blitt et av verdens største klesselskap. Selskapet har ingen fysiske butikker, alle klær selges via nettbutikk rett fra Kina. SheIn har en voldsom tilstedeværelse på TikTok, hvor unge influensere får millionvisninger på videoer når de pakker ut og kler på seg fersk og billig mote fra selskapet. Mangfold i folk, farge og størrelser preger markedsføringen.

Salg gjennom app og markedsføring på TikTok forklarer hvorfor noen av oss ikke har hørt om SheIn før. Men mange har: Selskapets app ble tidligere i år den mest nedlastede i USA. Videoer med merkelappen #SheIn er sett over 7 milliarder ganger på Tiktok. Selskapet solgte for 16 milliarder dollar i 2021, og ble i år verdsatt til 100 milliarder dollar – mer enn Zara og H&M til sammen.

18 timers arbeidsdager

Utover markedsføringen er det særlig lave priser og ultrarask mote som gjør selskapet nytt og populært. Der tradisjonelle klesmerker leverer nye kolleksjoner til hver sesong, sender Shein ut nye kolleksjoner hver dag. Anslagsvis mellom 1000 og 9000 nye plagg, per dag. Prisene er svært lave, ofte under 100-lappen. Tekstilarbeiderne må jobbe lange arbeidsdager, får få fridager, ingen kontrakter og nesten ingen lønn, ifølge avsløringer gjort av den sveitsiske organisasjonen Public Eye og nyhetskanalen Channel 4.

Framtiden i våre hender har i to tiår samarbeidet med fagforeninger for anstendige arbeidsforhold i tekstilindustrien. Først ved å kreve åpne leverandørlister – en viktig forutsetning for å kunne få innsikt om forholdene som klærne blir produsert under. Deretter ved å stille krav om at kjedene skal betale en lønn arbeiderne kan leve av; en levelønn. Og sist men ikke minst, gjennom å skape oppslutning om åpenhetsloven, som pålegger selskaper å vite hva som foregår og rette opp brudd på arbeidernes rettigheter. Tiltakene bidrar til å gjøre de etablerte klesmerkene mer ansvarlige.

Krav om at bransjen tar ansvar

Nå utfordrer vi, sammen med en rekke andre aktører, klesbransjen til å ta ansvar for miljøavtrykket til tekstilproduksjonen; klima, kjemikalier, plast og de enorme avfallshaugene som oppstår fra overforbruket av plagg med lav kvalitet og kunstige fiber. Kampen for mer bærekraftig tekstil har blitt møtt av en blanding positive tiltak fra små og progressive produsenter, til grønnkantet markedsføring fra de etablerte. Men nå slipper de ikke lenger unna med grønnvasking. Et samlet Storting har bedt regjeringen utrede hvordan et utvidet produsentansvar skal kunne redusere bransjens samlede miljøavtrykk.

Også her utgjør Shein en trussel. Kjeder med butikker og ansatte i Norge, blir nødt til å ta kraftfulle grep når politikere og forbrukere stiller krav om endring. Men Shein og andre utenlandske netthandelsaktører risikerer å kapre markedsandeler og fylle opp garderober og avfallshauger med enda billigere og enda mer uansvarlig mote. Selskapets nettside for bærekraft er tynnere og dårligere enn selv klærne de selger.

Selskapene må tøyles

Derfor trenger vi at åpenhetsloven sikrer like konkurransevilkår og respekt for menneskerettigheter i produksjonen av de varene som selges i Norge – i butikk og på nett. Slik sikrer vi at ingen større aktører slipper unna ansvaret for menneskerettigheter i egen leverandørkjede. Vi unngår også at utenlandske nettselskaper vinner frem i konkurransen på bekostning av norskregistrerte selskaper som jobber seriøst for mer etiske forhold.

Nå er ultrafast fashion på nådeløs fremmarsj. Vi trenger politikere som er like kjappe, og som regulerer klesbransjen til å respektere mennesker og natur.