Skal banken sette standarden for julegavene i år?

Vipps-appen har fått en ønskelistefunksjon. Her kan du legge inn ønsker som du kan dele med flere.

Ønskelister er topp. Klare ønsker kan rett og slett hindre sløsing og unødvendige kjøp.

På appen kan du også få tips til gaver og ønskelister for deg selv og andre. Det er her det begynner å bli trøblete.

«Ønskeliste for henne»: Ringer, belter, penklær og sko. «Til ham»: Pulsklokker, joggesko og høretelefoner.

Og med liten skrift: «Laget av Vipps og kan inneholde reklamelenker».

Vipps og det norske overforbruket i jula har funnet hverandre. Tenkte jeg, helt til jeg hørte hvordan Vipps selv framstiller saken.

Denne funksjonen har potensiale til å redusere overforbruket betydelig, skriver de i en pressemelding fra november. De skriver rett og slett at gaveforbruket vårt er unødvendig høyt. «Ønskeliste i Vipps vil selvsagt ikke alene fjerne overforbruket over natten», sier lederen for markedsprodukter i Vipps, Ninni Høver. Men alle monner drar!

En finanstjeneste som er bekymret for overforbruket. Dette må vel være bra?

Lengre ned i pressemeldingen ser vi spagaten Vipps står i når de skal hjelpe, veilede eller pushe varer på julestressa nordmenn:

«Sammen med butikkene vil vi derfor utforske måter å komme med gode anbefalinger til hva du kan ønske deg selv, eller hva du kan velge som gave til andre.»

Og ikke minst: «Gavegivere er i kjøpsmodus når de bruker Ønskeliste».

Det er lett å glemme at Vipps er et voksende finans- og teknologiselskap som har tatt opp konkurransen med tech-selskapene om betalingsløsninger. Da jeg var liten, hadde vi noe som het reklamepause. Nå øker reklametrykket overalt hvor vi retter øynene våre, både i offentlige rom og på skjerm. På digitale flater kan det ofte være vanskelig å se hvem som er avsender. Ønskelisten fra Vipps er enda et eksempel på det.

Redaksjonelle medier har strevd med uklare grenser mellom annonsørinnhold og redaksjonelt innhold i årevis, med Equinors podkast på Aftenpostens sider fra 2019 som et foreløpig bunnpunkt. I mer folkelige medier florerer det med produktomtaler med lenker rett inn til prisjakt.no eller nettbutikker. VG-eide Tek.no satt ikke mindre enn sju journalister på en «black week»-sak med 201 produktanbefalinger, før de dro til igjen med «cyber monday»-anbefalinger noen dager senere – visstnok en etterdønning etter «black week».

Sosiale-medieplattformer er jo reine salgsplattformer. Netthandelen går for tiden helt av hengslene. Vipps kaster seg nå inn i rotteracet om «å drive verdifull trafikk til butikken», som Vipps formulerer det selv.

NRK laget en sak på dette, og Vipps hadde svarberedskapen klar. «Helt gratis gaver» ble snekret sammen og løftet fram på forsiden.

Hva skal vi gjøre med galskapen?

Jula setter overforbruket vårt på spissen, på alle mulige måter, og for en miljøorganisasjon som Framtiden i våre hender, blir det ekstra kinkig. Skal vi ikke få lov til å kose oss, en dag i året? Hva med nordmenn med dårlig råd? For hvor arrogant er det ikke å snakke ned Temu? Skal vi ikke få lov til å bruke gaver til å glatte over dårlige relasjoner, uten å skamme oss over det også? Og ikke kom her og si at nøttepudding er en godt alternativ til et ekte julemåltid!

Min respons er at det er politikerne som må ansvarliggjøres for det norske overforbruket, som jula og Vipps sine ønskelister er en del av.

Gi oss fred fra reklamepresset, still tøffere krav til merking av reklame, bygg en kultur som handler om fellesskap og bevaring av det vi har. Innfør Temu-toll og miljøavgifter der dere kan, gjør reparasjon og gjenbruk billig, kom i gang med levetidsmerking og CO2-merking, og gjør luksusforbruket til de rikeste så dyrt og ubeleilig som overhodet mulig. Kjør debatt om hva vi kan gjøre for å stanse overforbruket og leve gode liv.

Kimen finnes der jo. Vi vet at forbruket vårt strider mot alt folkevett. Det mest frustrerende med ønskelista til Vipps, er at de ser problemet rett inn i øynene, og sier: Vi kjører på som før.

Dere lurer ikke noen til å tro at nye øreplugger (som forresten er laget for å kastes når batteriet går kaputt; det er umulig å bytte ut) til 2000 kroner gjør noe som helst godt for verden.