-
Klær
Skandinaviske kleskjeder produserer i «versting-land»
Bangladesh, Tyrkia og Kambodsja er tre av ti land i verden hvor det er verst å være arbeider. Disse landene står for mye av produksjonen av klærne til norske forbrukere. Det viser ny undersøkelse.
Disse tre landene havner i kategori 5, som omfatter land hvor det er ingen garanti av rettigheter for arbeiderne. Det viser organisasjonen International Trade Union Confederation (ITUC) sin rapport «ITUCs Global Rights Index».
Framtiden i våre hender har analysert tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og funnet ut hvilke land klærne på det norske markedet kommer fra. De viktigste eksportlandene er Kina, Bangladesh, Tyrkia, Malaysia, India, Pakistan, Vietnam, Kambodsja, Thailand og Indonesia. De ti nevnte landene produserte samlet rundt 60 000 tonn klær til det norske markedet i 2017. Det tilsvarer 78 prosent av alle klær (målt i tonn) som ble importert til Norge.
Arbeidernes rettigheter brytes
– Alle disse landene kommer svært dårlig ut på ITUCs rettighetsindeks, det vil si at faglige rettigheter brytes mer eller mindre systematisk, sier Carin Leffler, fagrådgiver i Framtiden i våre hender.
– H&M, Lindex, Cubus og andre kleskjeder som kjøper varer fra fabrikker i disse landene må ta et langt større ansvar. De må sikre at retten til å organisere seg og drive forhandlinger for bedre lønns- og arbeidsforhold faktisk er mulig.
61 prosent av klærne fra tre land
Framtiden i våre henders undersøkelse viser følgende hovedtrekk:
- Kina, Bangladesh og Tyrkia, som alle plasseres i bunnkategorien av ITUCs indeks, produserte alene 61 prosent av alle klær, målt i tonn, som ble importert til Norge sist år.
- I 2017 ble det importert 77 601 tonn klær til Norge til en verdi av ca 20,9 milliarder kroner.
- Alle de største klesaktørene på det norske markedet produserer i Bangladesh. Dette gjelder Varner gruppen (med blant annet kleskjedene Cubus, Carlings, Dressmann og Wow), Voice, H&M, Lindex, KappAhl, Gina Tricot og Bestseller. Bangladesh er kjent for å ha et svært lite fagforeningsvennlig klima, minstelønna er den laveste i Asia, nesten ingen fabrikker har kollektivavtaler, arbeidsdagene er som regel lange, svake eller ingen ansettelseskontrakter og sosiale goder, slik som barselpermisjoner og lønn under sykdom.
Vietnam i positiv utvikling
I Vietnam har derimot respekten for arbeidernes rettigheter, ifølge ITUC, blitt noe bedre det siste året.
– Slike positive tendenser trengs i en verden der klesproduksjonen i høy grad legges til land hvor arbeiderne blir undertrykket, sier Leffler.
– Samtidig ser vi at flere og flere selskaper ofte har større makt og påvirkningsevne enn de hevder å ha. Vi oppfordrer klesaktører som har produksjon i Vietnam til å bruke denne makten til å styrke arbeidernes rettigheter.
Mindre import fra Kina
Siden 2011 har importen, målt i tonn, fra Kina hatt en vedvarende nedgang. Importen fra Bangladesh har derimot økt i det samme tidsrommet. Økende lønninger og andre kostnader i Kina i senere år er noe av forklaringen til at lavpriskjedene ser ut til å forlate landet til fordel for Bangladesh, Myanmar og Etiopia, hvor de totale kostnadene for klærne er langt lavere.