Slik blir det lettere å reparere framfor å kjøpe nytt

Veldig ofte er det enklere å kjøpe seg noe nytt istedenfor å ta vare på noe du allerede har. Enten koster det for mye, eller så er det tungvint og komplisert å finne noen som kan reparere det som har gått i stykker. Men skal vi lykkes med å kutte klimagassutslipp og å stanse overforbruket av jordas ressurser, må vi gjøre noe med dette.

Å ta vare på det vi allerede har må bli det billigste og enkleste alternativet.

Mange ønsker å reparere

Mange vil gjerne ta vare på det de har istedenfor å kaste det, men opplever at det blir for dyrt eller vanskelig. Hele sju av ti oppgir at de ville reparert mobilen framfor å kjøpe ny dersom det hadde lønt seg økonomisk. Som forbruker kan det også være vanskelig å vite om produktene du kjøper er designet for å vedlikeholdes og leve lenge, eller om de vil gå i stykker i morgen.

Flere og flere aktører i næringslivet har innsett at de må omstille seg i takt med behovet for å begrense ressursforbruket vårt. De har begynt å tilby både reparasjonsløsninger og delings- og utlånsløsninger som alternativ til nysalg. Dette ser vi både i klesbransjen, innenfor elektronikk, for verktøy og møbler. En av fordelene med en slik omstilling er at økt reparasjon kan skape flere arbeidsplasser lokalt.

Vi forbrukere og næringslivet trenger politisk drahjelp for å lykkes med å ta de riktige miljøvalgene. Framtiden i våre hender foreslår derfor minst tre politiske virkemidler som kan bidra til dette:

1. Momsfritak på reparasjoner

En stor andel av varene vi kaster kunne fått et langt videre liv dersom vi hadde reparert de isteden. Dessverre koster det ofte mer å reparere enn å kjøpe nytt.

Noe av årsaken til dette er de lave prisene på naturressurser og arbeidskraft i produksjonslandene vi importerer fra, mens prisen på arbeidskraft i Norge er relativt dyr. Andre årsaker er at prisen på reservedeler kan være uforholdsmessig dyrt. I tillegg betaler vi i Norge moms på reparasjoner.

En enkel og effektiv måte for staten å gjøre reparasjoner billigere på er å fjerne momsen. I Norge utgjør denne hele 25 %. Det gir derfor stor effekt på sluttprisen for deg og meg når vi oppsøker en håndverker for å få reparert noe vi er glad.

I Sverige innførte de allerede i 2017 halv moms på reparasjoner, i tillegg til et skattefradrag for reparasjon av hvitevarer i hjemmet.

I 2018 sendte en hel rekke norske aktører fra både næringslivet og frivillig sektor et innspill til regjeringen og ba om fjerning av momsen på reparasjon. Det er på høy tid å ta forbrukerne og frontaktørene i næringslivet på alvor, og at politikerne fjerner momsen på reparasjon.

2. Fritt reparatørvalg 

Fritt reparatørvalg handler om retten til å kunne reparere et produkt du har kjøpt og er særlig aktuelt for elektronikk.

For å forlenge levetiden på elektronikk og begrense de stadig økende elektroniske avfallsmengdene, må det være mulig å reparere et produkt som går i stykker. Det forutsetter at det finnes tilgjengelige reservedeler og servicemanualer. Og det forutsetter at du som forbruker relativt enkelt kan ha tilgang til en reparatør.

Likevel er det ikke slik at alle produsenter av elektronikk ønsker å legge til rette for en slik utvikling. Enkelte produsenter av elektronikk forbeholder seg retten til å reparere produktene sine selv og godtar ikke at forbrukere velger andre reparatører. Dette har vi sett tilspissede eksempler på i rettsaken med Apple mot et enkeltmannsforetak i Ski.

Andre metoder elektronikkgigantene bruker for å begrense mulighetene til reparasjon, er å gjøre det uforholdsmessig dyrt med reservedeler eller å legge inn digitale begrensninger som gjør at produktet ikke fungerer dersom det repareres av en uavhengig reparatør, eller at det rett og slett ikke er fysisk mulig å reparere.

Jo dyrere og vanskeligere det blir å kunne reparere et produkt, jo mindre sannsynlig er det at vi som forbrukere velger å reparere framfor å kjøpe nytt. Derfor mener Framtiden i våre hender at vi må få en lovfestet rett til reparasjon og fritt reparatørvalg.

3. Reparasjonsmerking av elektronikk og andre forbruksprodukter

Reparasjonsmerking vil si en indeks som synliggjør hvor enkelt eller vanskelig det vil være å få reparert produktet du vurderer å kjøpe. Dette gjør at du som forbruker kan ta hensyn til dette når du skal velge produkt.

Hensikten er å tilrettelegge for bedre informasjon til forbrukerne, men også å påvirke produsentene til å designe produkter som er enkle å reparere, og på den måten forlenge levetiden til produktene.

I Frankrike må alle mobiltelefoner, bærbare PC-er, TV-er, vaskemaskiner og gressklippere i salg nå merkes med en reparasjonsindeks. Også i EU vurderer de nå å innføre en tilsvarende reparasjonsmerkeordning.

Hvis du vil sjekke ditt produkt, har organisasjonen Ifixit utviklet en reparasjonsindeks hvor de har vurdert en rekke produkter.

Framtiden i våre hender mener vi trenger reparasjonsmerking på EU-nivå, men at det også er av stor betydning for norske forbrukere dersom det innføres nasjonalt, slik som i Frankrike.

Du kan være med å presse politikerne

Du som forbruker kan være med på å legge et press på at politikerne skal gjennomføre disse tiltakene.

Vi må endre politikken som gjør det billig og enkelt og sløse! Skriv under på vårt forslag til en tiltakspakke mot sløsing her.