Spis mer plantebasert

Vi spiser kjøtt både til hverdags og fest, selv om kjøtt og animalske matvarer har de høyeste klimautslippene. Samtidig med at kjøttforbruket vårt har gått opp, har vi glemt all den deilige maten vi kan lage med planter.

Husdyrene våre står for nærmere 90 prosent av utslippene fra norsk matproduksjon. Vi må redusere kjøttforbruket og bruke mer av arealet til å produsere grønnsaker, korn, belgvekster, frukt og bær. Dette er mat vi skal spise mer av i framtiden og hvor vi allerede importerer mye i dag.

Hva betyr det å spise plantebasert?

Å spise mer plantebasert, innebærer å spise det som kan dyrkes i jorda. Det betyr:

• belgvekster som bønner, erter og linser
• knoller og rotvekster som potet og kålrot
• kålvekster som grønnkål, blomkål og brokkoli
• bladvekster som salat og spinat
• frukt og bær som aubergine, tomat, agurk og eple
• korn

Ser man på klimaavtrykket til ulike matvarer, er det ofte de matplantene som kan dyrkes på frimark som kommer best ut: Kålvekster, rotgrønnsaker, løk, belgvekster, frukt og knoller. Slike planter kan vi dyrke mer av i Norge. Vi bør også spise mer av dem, både med tanke på klimaet og vår egen helse.

Er det viktig å spise kortreist mat?

Transport utgjør en liten andel av utslippene til hver enkelt matvare. Men samlet sett fører transport av matvarer til store utslipp og unødvendig ressursbruk. Det finnes flere grunner til å spise mer lokalprodusert mat: En kortere verdikjede kan bety mindre unødvendig transport, mindre matsvinn og at bonden får større andel av salgssummen. Flere rapporter, blant annet landarealrapporten fra FNs klimapanel (2019), understreker at vi trenger en matproduksjon som er mer basert på det lokale ressursgrunnlaget i hvert land.

Hva med matvarer i sesong?

Det er også nyttig å tenke på sesongen. Spiser du mer mat som er i sesong, får du ferskere råvarer som trenger mindre lagring og kanskje også transport. Det krever mer energi å avle fram en tomat i vintersesongen, med kunstig lys og varme, enn en tomat som kan sole seg gjennom hele den norske sommeren. I tillegg er sesongvarene ofte billigere – og smaker selvfølgelig ferskere og bedre. Kanskje bør du skaffe deg en sesongkalender, så du kan følge med på hva du bør kjøpe inn til middagen?

Får jeg i meg nok proteiner?

Bare siden 1990 har nordmenns kjøttforbruk økt med 50 prosent. Dermed står vi ikke i fare for å få i oss for lite proteiner om vi legger om til en mer plantebasert diett. Men det kan være lurt å få i seg mer av de mest proteinholdige grøntvekstene – nemlig belgvekstene. Bønner, linser og erter har vi mulighet for å dyrke mer av i Norge. Belgvekster er sunne og gode – og i tillegg er de svært verdifulle for matjorda. Belgvekster er såkalte nitrogenfiksere, som trekker nitrogen fra lufta og binder det i jorda så jordsmonnet blir mer fruktbart. Det minner oss også på noe viktig, nemlig at lavt klimaavtrykk bare er en av faktorene i et bærekraftig kosthold: Vel så viktig er det hvordan matproduksjonen påvirker natur, økosystemer og samfunnet rundt.

Hva med norsk landbruk?

Norsk jordbruk har i dag stor overvekt av husdyrhold. I tillegg til sauer og kombikyr (som gir oss en kombinasjon av kjøtt og melk), har vi de siste tiårene sett en enorm vekst i den industrielle produksjonen av svin og kylling. Vi trenger et jordbruk som produserer mer frukt og grønt – og da trenger vi politiske virkemidler som gjør det enkelt å legge om både produksjonen og forbruket av dette. I Klimakur 2030 er et mer plantebasert kosthold som ett av tiltakene som vil ha størst effekt for lavest kostnad. Men omstillingen må også bli lønnsom for bøndene. Omstillingen til mer plantebasert jordbruk må tilrettelegges slik at den ivaretar arbeidsplasser og arealbruk. Den gjenværende kjøttproduksjonen må i tillegg bli mer bærekraftig.

Store arealer med den beste matjorda vår har de siste tiårene gått fra åkerdrift til beite for husdyr. For å klare Norges behov for klimakutt må denne trenden snu. Den beste matjorda må dyrkes opp og produsere matvekster til menneskemat. Hvis vi legger om mer av dyrkingsarealet vårt til matplanter, kan vi øke selvforsyningen, kutte klimagasser og bedre den globale matsikkerheten.

Hva jobber vi for?

• at nordmenn spiser mindre kjøtt og mer frukt og grønt
• et landbruk med lavere kjøttproduksjon og en styrket grøntsektor
• bedre rammevilkår og inntekstgrunnlag for norske bønder