Statsbudsjettet må gjenspeile virkeligheten vi lever i

Denne sommeren har det i flere land vært farlig å oppholde seg utendørs. Varmen som har skyld i det har også skapt storflom i Pakistan. Klimaendringene er farlige og mer og mer synlige, og i tillegg til å skape menneskelig lidelse, koster de penger.

Når statsbudsjettet legges fram torsdag 6. oktober trengs det penger bak kravene om å kutte klimagassutslipp. Regjeringspartiene AP og SP har varslet at den stramme økonomiske situasjonen gjør at enkelte av løftene i Hurdalsplattformen ikke kan innfris i dette budsjettet, men må finne seg i å bli sittende på vent. Lovnadene på klima kan ikke være blant sakene som blir plassert på innbytterbenken.

Vi sparer ingenting ved å nedjustere ambisjonene på klimakutt .Tvert imot blir klimaendringene dyrere og dyrere å rette opp i jo lenger vi venter på å ta skikkelig grep.

Om vi vil unngå enorme materielle og menneskelige skader, kan vi ikke la problemet vokse. Det dyreste vi kan gjøre er å bli sittende stille og se klimakrisa utvikle seg.

Statsbudsjettet kan bidra til mer miljøvennlige og solidariske samfunn i Norge og verden. Her er fem måter vi mener at det kan gjøres på:

Klimasats: Dette er en ordning som bidrar til utslippskutt i fylkeskommuner, kommuner og enkelte kommunale foretak. Flere av disse ønsker å sette i gang det grønne skiftet lokalt, men sliter med å finne rom i trange budsjetter. Derfor er det supert at de kan søke om Klimasats-midler, men Miljødirektoratets oversikt viser tydelig at Klimasats i dag mangler pengene de trenger til å gi nok støtte til de mange gode prosjektene som søker. Derfor foreslår vi at Klimasats skal tildeles 1 milliard kroner i statsbudsjettet for 2023.

Energieffektivisering: Å forbruke mindre energi gjør veien kortere til å bytte ut fossil energi, og nå har vi et strålende vindu der energieffektivisering er noe folk ønsker å gjøre fordi det også vil ha en etterlengtet effekt på strømregninga. Flere må få muligheten til å gjøre investeringer som fremmer strømsparing i sine hjem, og det betyr at ordningene for dette må styrkes betraktelig. Enkelte av ordningene kan også flyttes over fra Enova til Husbanken, ettersom Husbanken har erfaring med å møte folk med lavere inntekt eller et annet førstespråk enn norsk. At ordningene er mest mulig tilgjengelige er viktig både av sosiale hensyn og av hensyn til bunnlinja i hvor mange som bidrar til å trekke ned den totale energietterspørselen.

Bionova: Endelig skal Bionova opprettes! Miljøbevegelsen har lenge krevd at bionæringer, som jordbruk, skogbruk og naturlig karbonlagring, skal få sin egen støtteordning etter modell fra Enova. Nå har regjeringen lovet dette i Hurdalsplattformen, og vi ser politiske signaler på at Bionova kommer allerede dette budsjettet. Vi forventer at Bionova skal få nok penger til å etablere seg raskt (minst 400 millioner), og vi vil i tillegg følge opp at mandatet blir godt nok til å romme mange typer klimatiltak i den biobaserte sirkulærøkonomien.

Åpenhetsloven: 1. juli i år trådte Åpenhetsloven i kraft. Dette er en stor seier for oss, som gjør at det nå er lettere å stille virksomheter til ansvar for hvordan de behandler arbeidere, påvirker miljøet og bruker underleverandører. Åpenhetsloven har potensiale til å styrke bærekraften, menneskerettighetene og åpenheten i næringslivet, men for å sikre at vi får ut dette potensialet, må det settes av penger i statsbudsjettet til oppfølging og implementering av loven.

Avgift på førstegangsbruk av materialer: Dette må på plass for å få opp sirkulariteten i samfunnet. Jorda tåler ikke at vi utvinner og produserer nye materialer så ofte som vi gjør, så for å stimulere til mer gjenbruk og resirkulering må det bli dyrere å bruke helt nye ressurser. En slik avgift kan på sikt settes på ulike ressurser som tekstil, men vi ser for oss at en avgift på plast er et godt sted å starte. I tillegg til å ha gode effekter på sirkularitet, vil en slik avgift bringe inn kjærkomne midler i budsjettet som kan brukes på andre miljøtiltak som de nevnt ovenfor.

I tillegg til disse fem budsjettsakene gir budsjettforhandlingene muligheten til å skrinlegge Wisting-feltet. Oljefeltet som Equinor ønsker å bygge ut i sårbare Barentshavet er ikke i utgangspunktet en sak for statsbudsjettet, men siden budsjett og revidert budsjett er de to anledningene i året hvor regjeringen trenger å danne flertall med SV og Wisting ligger an til å behandles i Stortinget før revidert budsjett i sommer, kan dette være SVs siste mulighet til å binde AP og SP til å si nei til en triple whammy av energisluk, pengesluk og klimakatastrofe som Wisting vil være. Her kjemper vi sammen med en rekke andre miljøorganisasjoner for å stå på riktig side av historien.