Stopp møbelsløsingen!

Norge er det landet i verden hvor flest eier sin egen bolig, og vi flytter ofte. Det har ført til at vi troner på toppen av et uønsket mesterskap: Nordmenn er verdensmestere i oppussing og møbelkjøp. Vi bruker årlig over 20 milliarder kroner på å kjøpe møbler og interiør. I tillegg bruker vi nærmere 94 milliarder årlig på selve oppussingen: Vi maler, legger nytt gulv og bygger nytt bad.

Møbler på dynga

Forbruket av møbler har over tredoblet seg de siste 30 årene. I snitt forbruker hver nordmann 64,9 kg møbler årlig. Det tilsvarer 5,4 tonn i løpet av et helt liv. Samtidig bor vi på stadig mindre plass. Så hvor blir det av alle disse møblene? Mange møbler går en trist skjebne i møte: De kastes i restavfallet og blir sendt til forbrenning.

Det er ikke krav om utsortering eller rapportering på møbelavfallet, og derfor vet vi lite om hvor store mengdene er. Det er synd, siden møbler er blant forbruksvarene som krever mest materialer, og derfor har et høyt fotavtrykk på klima og natur.

Møblene har et stort klimaavtrykk

EU anslår at det kastes 10 millioner tonn møbler årlig i EU, og rundt 90% av møblene som kastes, blir brent eller sendt på depot. Derfor er møbler blant de prioriterte satsningsområdene i EUs nye sirkulærøkonomistrategi (sammen med klær og elektronikk). Målet er å øke varigheten, bedre gjenbruksmulighetene og reparasjonsvennlighet, samt å redusere klimaavtrykk og materialforbruk i produksjonen.

Ombruk av møbler kan redusere klimautslippene i Europa med 3,3-5,7 megatonn årlig - noe som tilsvarer 3-5 ganger de totale utslippene i Oslo kommune. Mer ombruk i møbelbransjen i Europa kan skape mer enn 160.000 arbeidsplasser. Tall fra SINTEF viser at en omlegging til ombruksbasert møbelindustri kan skape 2500 nye arbeidsplasser i Norge. I dag sysselsetter møbelindustrien i Norge rundt 20.000 mennesker.

Det offentlige kaster 7000 tonn brukbare kontormøbler

I tillegg til å innrede huset og hytta, kjøper vi også enorme mengder kontormøbler i Norge. Norske selskaper kjøper kontormøbler for 6,1 milliarder i året, ifølge beregninger utført av gjenbruksselskapet GoGood.

Og hver uke kastes det 200 flyttebiler med kontormøbler i Norge! 1 av 4 kontormøbler som kastes, er faktisk i helt brukbar stand, og kunne med enkle grep være brukt om igjen. Med utgangspunkt i normal bruksverdi på kontormøbler innebærer det at vi kaster kontormøbler til en verdi av minst 500 millioner kroner i året, ifølge GoGood.

Offentlige virksomheter kaster årlig over 7.000 tonn brukbare kontormøbler. Disse brukbare møblene har en verdi på minst 100 millioner kroner i året! Dette er dine og mine skattepenger og burde i stedet vært brukt til samfunnsnyttige formål.

En av grunnene til denne sløsingen, er at det mangler praksiser for innkjøp eller videresalg av brukte kontormøbler. Svært lite gjenbrukes når offentlige virksomheter skifter kontor eller omstruktureres.

En studie fra SINTEF viser at en god ombruksordning kan redusere miljøbelastningen av kontormøbler med over 90% sammenlignet med å kjøpe nye møbler. Her har det offentlige en viktig rolle i å gå foran og utvikle bedre, mer sirkulære praksiser.

Vi trenger en tiltakspakke mot sløsing!

Skal vi stoppe sløsingen med møbler, trenger vi politiske tiltak for å sikre at møblene våre får lang levetid. Det offentlige må innføre økte krav til gjenbruk og sirkulære innkjøp, så flere av kontormøblene kjøpes brukt eller er laget av brukte materialer.

For å redusere det private overforbruket, trengs levetidsmerking av møblene, så vi kan ta informerte valg i butikken og velge de møblene som har lang levetid.

Momsen på reparasjoner bør fjernes, slik at det blir mer rimelig å reparere enn å kjøpe nytt. I tillegg kan en reparasjonsmerking gi oss informasjon om hvilke varer som kan repareres, slik at vi kan fikse møbler som blir ødelagt.