-
Penger
Storebrand topper vår første Etisk pensjonsguide
I forlengelsen av Etisk bankguide, har Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet nå lansert en ny Etisk pensjonsguide. Sjekk hvordan dine pensjonspenger blir investert!
I pensjonsguiden har vi isolert retningslinjene som benyttes når bankene investerer pengene som skal utgjøre din pensjon – enten dette er privat pensjonssparing eller det er gjennom arbeidsgiver.
Generelt scorer pensjonsforetakene høyt i denne guiden, men det er også et tydelig strekk i feltet når det gjelder hvilke retningslinjer de legger til grunn når de investerer din pensjon.
Se alle resultatene i Etisk pensjonsguide her
Høyt nivå
Storebrand oppnår den høyeste samlede totalscoren i årets undersøkelse med en samlet totalscore på 86 %. De scorer 100 % på både menneskerettigheter, arbeiderrettigheter, naturvern og skogbruk. Laveste score på 42 % oppnår de innen tematikken skatteunndragelse.
DNB oppnår en samlet totalscore på 78 %. Også DNB scorer full pott innen naturvern og menneskerettigheter og de har ingen scoringer under 61 % laveste oppnåelse er innen feltet energiproduksjon.
KLP oppnår en samlet totalscore på 73 %. De oppnår 100 % innen temaet menneskerettigheter og scorer høyt når det gjelder arbeiderrettigheter og åpenhet og ansvar. KLPs laveste score på 64 % finner vi innen temaområdet olje og gass.
Nordea oppnår bunnoteringen med en samlet totalscore på 58 %. Deres høyeste score er 83 % innen temaområdet menneskerettigheter. Nordea har pensjonsguidens laveste scoring på bare 26 % innen energiproduksjon.
En god policy er ofte en betingelse for god praksis, men ingen garanti. Gjennom egne tema- og casestudier sjekker vi hvorvidt foretakenes retningslinjer følges opp i praksis.
Kan bli mye bedre
Selv om vi ser at pensjonsforetakene oppnår relativt sett ganske høye gjennomsnittlige resultater, advarer Framtiden i Våre hender og Forbrukerrådet foretakene om å slå seg til ro med bærekraftsarbeidet. Pensjonsforetakene har fremdeles mye de kan bli bedre på, både hva gjelder retningslinjer og ikke minst praksis.
Pensjonsforetakene holder stort sett kortene tett til brystet om deres dialog med selskaper de finansierer, samt hvordan de har brukt sin stemmerett i generalforsamlinger til selskaper de investerer i. I tillegg, får de alle fleste dårligere resultat på kravene de stiller til andre selskaper, enn kravene de stiller til seg selv. Pensjonsforetakene har et viktig ansvar når det gjelder å følge opp sine retningslinjer, slik at god policy ikke bidrar til grønnvasking uten reell påvirkning på selskapene.
– Gode retningslinjer for bærekraft og etikk krever kontinuerlig arbeid. Selv om gjennomsnittsscoren er relativt høy, betyr ikke det at pensjonsforetakene ikke har forbedringspotensial. Og gode retningslinjer er ingen garanti for god praksis. Det er viktigste er at foretakene jobber aktivt for at retningslinjene ikke bare er på papiret. Det er dette som til syvende og sist blir avgjørende, sier Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.
Hva er Etisk pensjonsguide?
Metoden vi har brukt i pensjonsguiden, er veldig lik metoden for Etisk bankguide. Vi har kontrollert hvert enkelt finansforetak innenfor 14 ulike temaområder, og utarbeidet scoringer for hvert foretak. Jo høyere score, desto bedre retningslinjer ligger til grunn for pensjonsinvesteringene når det gjelder samfunnsansvar, etikk og bærekraft.
Et resultat på 100 prosent betyr at alle gjeldende evalueringskriterier er oppfylt, mens en lavere score betyr at foretaket ikke har dekkende retningslinjer eller at disse ikke innfrir alle undersøkelsens krav.
I pensjonsguiden poengsetter vi utelukkende bankenes policy for kapitalforvaltning. Det skiller seg fra bankguiden der poengene er en gjennomsnittsscore for policyen til banken som helhet, altså alle de fire forretningsområdene – kapitalforvaltning, egne investeringer, eventuelt utlån og prosjektfinansiering. Ikke alle banker som undersøkes driver med alle de fire forretningsområdene.