Tekstilarbeiderne har fått det verre

I hele 9 av de 10 asiatiske landene med størst kleseksport til Norge, blir rettighetene til tekstilarbeiderne systematisk brutt, avdekker den nye rapporten «Kleskjedenes verstingland».

Grove menneskerettighetsbrudd der Norge importerer klær fra

I Kina, Bangladesh og Malaysia, de tre landene som eksporterer mest klær til Norge, blir det rapportert om omfattende brudd på arbeidernes rettigheter: Vilkårlige oppsigelser, fagforeningsknusing, arrestasjoner av fagforeningsledere og svært kritikkverdige arbeidsforhold. Samlet produserte Kina, Bangladesh og Malaysia 56 prosent av alle klær som ble importert til Norge. Det tilsvarer 43.937 tonn klær.

Pandemien svekker

Covid-pandemien har gjort problemene på tekstilfabrikkene verre. Lavere etterspørsel etter klær og færre bestillinger til tekstilfabrikkene har gjort at millioner at arbeidere verden over har blitt arbeidsledige eller må jobbe mindre. Redusert inntekt går hardt utover arbeiderne og deres familier og mange må kutte ut måltider, kan ikke betale skolegang for barna eller gå til legen.

Pandemien har også blitt brukt som påskudd av regjeringer og arbeidsgivere for å innskrenke arbeideres rettigheter og vilkår.

Mye klær fra “verstingland”

Rapporten "Kleskjenenes verstingland 2021” bygger på informasjon fra “Global Rights Index 2021” som er en rangering av land som det er verst å være arbeider og fagorganisert. Det er International Trade Union Confederation (ITUC) som står bak denne rangeringen.

Videre avdekker rapporten at:

• Etter militærkuppet i 2021 har Myanmar blitt et av verdens farligste land for arbeidere og deres representanter å være. ITUC plasserer Myanmar i kategori 5+: «Ingen garanti av rettigheter som resultat av sammenbrudd av lov og orden». Importen av klær fra Vietnam har økt kraftig de siste fem årene: I 2017 ble det importert 656 tonn klær fra landet, mens i 2021 hadde denne økt til 1112 tonn.
• I de siste årene har Thailand, Myanmar, Pakistan og Malaysia alle gått fra dårlig til verre på ITUCs liste. De tre sistnevnte har hatt en markant stigning i eksporten av klær til Norge de siste fem årene.
• Bare Vietnam befinner seg i kategori 4, som er hakket bedre, men beskrives likevel som et land med «Systematisk brudd av rettigheter».

Manglende muligheter for arbeiderne å kunne organisere seg og kjempe for bedre arbeidsforhold gjør at svært mange går til utrygge arbeidsplasser og tjener mindre enn hva de kan leve av.

Framtiden i våre hender krever at selskaper som selger klær i Norge tar et langt større ansvar for arbeidsforholdene hos sine leverandører og sikrer anstendige og trygge forhold. Klesselskapene må stille krav om at arbeiderne skal ha rett til å organisere seg, og signere langsiktige avtaler som sikrer fri fagorganisering og kollektive forhandlinger.

Den 1. juli trer Åpenhetsloven i kraft. Selskapene som dekkes av loven blir da pålagt å sikre gode arbeidsforhold hos sine leverandører. De må undersøke risikoen for menneskerettighetsbrudd i produksjonen, være åpne om hva de finner og rette opp kritikkverdige forhold, hvis slike oppdages. Selskapene må også svare på spørsmål om arbeidsforholdene knyttet til varer produsert i deres leverandørkjede.

Les mer om åpenhetsloven her

Bakgrunn:
Global Rights Index er en årlig rangering av arbeidernes rettigheter i 149 land, utarbeidet fra 97 anerkjente indikatorer på en skala fra 1 til 5+, basert på graden av respekt for arbeidernes rettigheter (1 er best og 5+ er verst). Rapporten er gjennomført av International Trade Union Confederation (ITUC).